Som psykologer er vi er vant til å utrede pasientens vansker, og så begynne å jobbe med vedkommendes tanker, følelser eller relasjoner. Men i noen tilfeller ligger store deler av vanskene utenfor pasienten. Utenfor terapirommet. Hvordan jobber man med bekymringer hos en som frykter å miste boligen sin? Nytter det å jobbe med barns tanker og følelser når familien ikke har mat på bordet? Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv forteller om hvordan økonomiske problemer og psykisk helse henger sammen, og hvorfor vi alle kan ha nytte av å ha med oss levekårsperspektivet i møte med andre mennesker.

Skillet mellom deklarativ og prosedural kunnskap er godt kjent for oss psykologer. Men til tross for at terapi i stor grad er en praktisk ferdighet, er terapiutdanningene for det meste basert på kursing og veiledning. Deliberate practice, eller målbevisst ferdighetstrening på norsk, har som utgangspunkt at det er nettopp utøvelsen man må trene på for å bli en dyktigere utøver. Slik kunststudenter øver seg på å tegne hender, og fotballspillere trener på å drible. Hvordan ser det ut når disse prinsippene overføres til terapirommet? Psykologspesialist Vidar Husby forteller om hva målbevisst ferdighetstrening er, og hvordan det kan bidra til å bygge bro over gapet mellom teori og praksis.

I denne episoden inviterer vi til en samtale om terapeutens egne følelser og reaksjoner, og hvilken betydning de kan ha i terapi. Vi spør: Hva mener vi med overføring og motoverføring i terapi i dag, og hvordan kan dette være nyttig kunnskap også i mer avgrensede pasientforløp? Og så lurer vi på om det blir spesielt viktig å være oppmerksom på egne motoverføringsreaksjoner, om du skal være en god terapeut for mennesker med personlighetsproblematikk?   Ukas gjester deler også egne erfaringer med hvordan de bruker seg selv i terapi og hvordan de jobber for å bli tryggere og mer ydmyke terapeuter.  Referanser til episoden:    Gabbard, G. O. (1995). Countertransference: The emerging common ground. The International Journal of Psychoanalysis, 76(3), 475–485.  Gabbard, G.O. og Wilkinson, S.M. (1996). Borderline behandling og modoverføring. København: Hans Reitzels Forlag.  Heimann, P. (1950) On Counter-Transference. International Journal of Psychoanalysis 31:81-84  McWilliams, N. (2018). Psykoanalytisk diagnostikk: personlighetsstrukturer i terapiprosessen. Gyldendal. 

Mange ferske psykologer synes det er vanskelig å formulere konkrete mål sammen med pasienten, kanskje fordi de er usikre på hva de kan få til i terapien. Og når man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å vite når man er fremme. Avslutning er kanskje ikke det første man tenker på når man starter et nytt terapiforløp, men det finnes gode grunner til å begynne å snakke om avslutningen allerede i første time. De formelle rammene for terapien kan være et frustrerende tema, men de kan også være et godt utgangspunkt for en fruktbar diskusjon om hvor pasienten vil, og hva man skal gjøre for å komme dit.

Blant spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse den vi hører minst om. Like fullt er det den spiseforstyrrelsen som er mest utbredt. I denne episoden får du høre forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved NTNU fortelle om hva overspisingslidelse er, men også generelt om det å regulere følelser gjennom mat. «Vi må tørre å spørre pasienter om hvilket forhold de har til mat, kropp og livsstil, og være nysgjerrige på hva det er pasienten prøver å regulere med mat», sier ukens Sinnrik-gjest. Avslutningsvis snakker vi om forebygging, og spør: Ligger noe av årsaken til overspising i et overdrevent fokus på kroppsideal og kosthold i samfunnet? Eller er det største problemet at vi har fått berøringsangst for å snakke med barn og unge om mat og kropp?

I denne episoden forteller psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson om det de kaller «den glemte svikten». Det handler om foreldre som trekker seg tilbake og ikke er emosjonelt påkoblet barna sine. Denne tilbaketrekningen kan være vel så skadelig som vold og overgrep, og barna kan få store vansker i voksen alder. Som hjelpere, betyr det at vi ikke bare må se etter det som eventuelt er påført barnet. Men også en eventuell mangel, det som ikke var der. Hvordan kan vi hjelpe foreldre til å klare å involvere seg mer? Hvordan kan foreldre gi noe de selv ikke har erfart? Og er det noe med tiden vi lever i, som gjør dette ekstra komplisert

Når man skal nå frem til mennesker som av ulike grunner ikke så lett får tilgang til informasjon om psykisk helse og helsehjelp, kan alliansen bli ekstra viktig. Man må bruke seg selv, og man må kanskje gjøre det på andre måter enn man er vant til som psykolog. Gjennom prosjektet «Å møte minoriteter på deres premisser» tok psykolog Usman Chaudhry i bruk både tradisjonelle og sosiale medier, i tillegg til å alliere seg med ressurspersoner i lokalmiljøet.

Når psykologen tar imot en ny pasient på poliklinikken, har pasienten ofte ventet lenge. Endelig skal han eller hun få hjelp. Av en ekspert. Psykologen, på sin side, har lært at endring skjer i et samspill og at pasientens autonomi er avgjørende for å få det til. To nokså ulike utgangsposisjoner: Pasienten lener seg tilbake, psykologen lener seg frem. Hvordan etablerer man et felles prosjekt med pasienten og unngår å ta for mye ansvar for pasientens endringsprosjekt? Gjest i denne episoden er psykologspesialist Didrik Heggdal. Didrik er psykologspesialist og faglig ansvarlig ved BET-seksjonen i Vestre Viken Helseforetak. I 2017 ble han tildelt psykologprisen for utviklingen av basal eksponeringsterapi og sin innsats for mennesker som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i psykisk helsevern. Anbefalt videre lesing Didrik sier: Dette er nye veiledere/beste praksiskataloger som nettopp fremhever behandlinger som fokuserer på autonomi. Her er en sentral referanse når det gjelder terapeutisk arbeid som vektlegger verdier som utgangspunkt og motivasjonsfaktor Council of Europe. (2021). Compendium Report: Good Practices in the Council of Europe to Promote Voluntary Measures in Mental Health. World Health Organization. (2021). Mental health crisis services: promoting person-centred and rights-based approaches.

I denne episoden oppsummerer vi Sinnrik-høsten og tar en sniktitt på våren. Hva har vi lært denne sesongen, hva vil vi se nærmere på, og hvilke nye temaer vil vi ta opp i 2023?

«Å bli seg selv» var overskriften på årets utgave av Schizofrenidagene i Stavanger. Vi fikk med oss en av foredragsholderne, Fredrik Cappelen, inn i vårt provisoriske studio for å snakke om ungdom og personlighetsproblematikk. Gir det mening å snakke om personlighetsforstyrrelser hos mennesker som ikke er voksne ennå? Og hvordan kan man nærme seg problematikken?

Vi lærte mye i løpet av Schizofrenidagene 2022, og for å diskutere og oppsummere dette, fikk vi med oss Tone Normann-Eide. Tone holdt selv flere innlegg under konferansen, blant annet om utrygg tilknytningsstil ved unnvikende og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, som hun fortalte oss litt om i denne samtalen. I tillegg kom vi inn på traumer, og hvordan hvilken hjelp du får kan avhenge veldig av hvor du bor i landet.

MBT-RUS, mentaliseringsbasert terapi for samtidig personlighetsforstyrrelse og ruslidelse, var tema for et av miniseminarene under Schizofrenidagene i Stavanger 9.—11. november 2022. Foredragsholderne Katharina Morken og Morten Øvrebø besøkte oss i studio og fortalte mer om sammenhengen mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser, og hvordan mentaliseringsbasert terapi kan fungere for pasienter som sliter med disse to utfordringene.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i spiseforstyrrelser blant norske barn og unge. Under pandemien ble forekomsten nesten tredoblet blant jenter mellom 6 og 12 år sammenliknet med de foregående årene. Flere mediesaker har meldt at pasienter som henvises for spiseforstyrrelser er yngre, og sykere enn før. Hva kan denne utviklingen skyldes? I denne episoden snakker vi med psykologspesialist og Ph.d. KariAnne Vrabel om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor forekomsten og symptombildet kan påvirkes av miljøet rundt oss, og hvordan man som behandler best kan møte barn og unge med spiseforstyrrelser. Forskningen det refereres til i episoden finner du på sinnrik.no

Er sjansen for å ha adhd større hvis du er født i desember? Hvorfor er evneutredning viktig? Og hva er nevrokulturell imperialisme? I denne episoden av Sinnrik snakker vi med nevropsykolog Einar Aagaard Tryti om testing, normalvariasjon og sosiale faktorers innvirkning på testresultater, og vi lærer at den kanskje viktigste delen av å diagnostisere en nevroutviklingsforstyrrelse er å forsøke å la være. Forskningen det refereres til i episoden finner du på sinnrik.no

Mange av pasientene i psykisk helsevern mottar hjelp fra flere instanser, som kommunale tjenester og tiltak fra NAV. Men hjelpen oppleves ofte lite samkjørt. Hvorfor er det så vanskelig å få til effektiv og koordinert hjelp som gir mening for pasienten? Å få til god samhandling på tvers av tjenester, ser ut til å være noe mange strever med. I Groruddalen har de fått til noe til inspirasjon om du om du står fast i det tverrfaglige samarbeidet. I denne episoden får du høre hvordan de har etablert konkrete arenaer for samhandling mellom DPS og NAV som ikke fører til flere arbeidsoppgaver for den enkelte behandler eller NAV-veileder, men heller mer effektivt og bedre samarbeid som gagner klienten. Hør psykologspesialist Karin Holt og NAV-leder Silje Wilmar fortelle om hvordan de etablerte konkrete arenaer som NAV-kontordag på DPS, og en drop-in tjeneste hvor behandlerne på DPS kan møte NAV-veilederne en time i uka.

Foreldre er sammen med barnet det meste av tiden. Psykologen på BUP derimot, treffer barnet en time i uka eller kanskje ikke det en gang. Må vi ikke ha med foreldrene om vi skal klare å hjelpe et barn? I denne episoden har vi fått med oss to psykologer som skal dele sine erfaringer med foreldrearbeid; Ingeborg Lishaugen fra Bærum kommune, og Therese Moe fra ABUP Akershus universitetssykehus. Hvilke tanker har de om det å involvere foreldrene i behandlingen, og hvilke behov har foreldrene de møter? Hvordan får de til å gi god hjelp både til barnet og de rundt? Og hva med samhandlingen dem imellom, opplever de at de jobber sammen med å hjelpe familiene?

I denne episoden av Sinnrik snakker vi om barn som er mer irritable enn andre, som tenner og utagerer raskt, og som gjør det så ofte at det blir et problem for dem. Foreldrene og andre voksne rundt er slitne og føler seg maktesløse. Å møte barn med sterke sinneuttrykk og mye utagering, kan også oppleves krevende for behandlere og hjelpere, og mange kan kjenne på at de står fast. I denne episoden får du hjelp til å forstå disse barna og konkrete tips til hvordan du kan hjelpe dem.

Synes du det er vanskelig å snakke om seksualitet med pasientene dine? I så fall er du i godt selskap. I en spørreundersøkelse fra 2013 oppga flertallet av psykologene som ble spurt at de ikke følte at de hadde nok kunnskap om seksualitet og seksuelle problemer til å jobbe med det i terapi. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sin strategi for seksuell helse at «[g]od seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter». Dette høres jo ut som et tema for vår profesjon, gjør det ikke? I denne episoden av Sinnrik, som vi har valgt å kalle «Slapp av, det er bare sex», forteller psykologspesialist Sidsel Schaller hvorfor det er viktig at psykologer kan snakke om seksualitet, og hvordan det kan gjøres på en god måte.

Er du fersk psykolog og nylig i gang med spesialiseringsløpet? Eller er du nesten ferdig spesialist, men skyver oppgaven foran deg? Kirsti Sunde Hansen og Yvonne Severinsen har vurdert spesialistoppgaver i over ti år. I denne episoden av Sinnrik deler de av sin erfaring, som kan komme deg til gode uansett hvor du er i prosessen. Yvonne og Kirsti gir tips til hvordan du kan få til en god avgrensing, strukturere stoffet, og hvordan du kan reflektere over praksis på en god måte.

Vårens Sinnrik-sesong går mot slutten. Vi tar en prat om hva vi sitter igjen med, og hvilke planer vi har for høsten. Helt over er det forresten ikke; sesongfinalen gjenstår, med spesialistoppgave-workshop og liveinnspilling fra Gyldendalhuset 24.mai. Vi gleder oss!

På årets NKVTS-konferanse om forskningsbasert traumebehandling, snakket vi med psykologspesialistene og forskerne Peter Sele fra Modum Bad og Harald Bækkelund fra NKVTS om hva som er de viktigste ingrediensene i effektiv traumebehandling. De er opptatt av at vi ikke må være så redde for å gå inn i det som er vondt, og at trygghet og opplevelse av kontroll er stikkord for god behandling. Nyere forskning gir noen litt overraskende funn, som Harald og Peter oppsummerer og nyanserer. Lytt til episoden for å få flere råd og konkrete tips til hva du kan gjøre for å bli tryggere i møte med pasienter med traumeerfaringer. Peter Sele er psykologspesialist og forsker og har i flere år vært tilknyttet avdeling for traumelidelser ved Modum Bad. Han forsker blant annet på effekten av eksponering og faseorientert terapi for pasienter ved kompleks PTSD. Harald Bækkelund er psykologspesialist og seniorforsker ved seksjon for implementering og behandlingsforskning ved NKVTS. Harald har blant annet forsket på behandling for pasienter med kompleks PTSD og dissosiative lidelser. Tips til videre lesning finner du på sinnrik.no Du kan også finne oss på instagram, @sinnrik_podkast

Som psykolog er man sitt eget arbeidsverktøy. Og verktøy må behandles pent, og vedlikeholdes. Hvordan ivaretar man seg selv, når jobben består av å være til stede for andre? Når man snakker om ivaretakelse, er det lett å tenke at det handler om hva man selv gjør. Men skal man gjøre en god jobb, må forholdene ligge til rette for det. Psykologspesialist Marie Haavik mener at også ledere må ta deler av ansvaret for dette. Hvordan kan ledere komme på banen, og hvordan unngår vi at det å ta vare på seg selv bare blir en ekstra oppgave i en allerede travel arbeidshverdag? Maries lesetips finner du på sinnrik.no og på vår Instagram @sinnrik_podkast

Vi oppsummerer miniserien om krevende terapier. Gjennom tre episoder har vi belyst temaene suicidalitet, når empatien svikter, og sinne og konfrontasjon i terapirommet. Hva kan vi gjøre når det oppstår vanskelige situasjoner i terapirommet, og er dette noe vi kan trene på? Hvordan kan vi utvikle oss som terapeuter? Vi tar en prat med psykologspesialist og professor Elisabeth Schanche ved Universitet i Bergen. Det er særlig 7 punkter vi står igjen med, som ser ut til å være gode holdepunkter for deg som terapeut når du opplever at det blir ekstra strevsomt: Det første handler om kontakt. Den skal du aldri kompromisse på. Lytt til å episoden og få med deg flere råd og holdepunkter! Episodene som omtales: #9 Selvmord med Bergljot Gjelsvik og Kristin Østlie #10 Empati med Thale Bostad og Atle Austad #11 Sinne med Nina Elisabeth Antonsen og Jan Reidar Stiegler Elisabeths lesetips finner du på Sinnrik.no og på vår Instagram @sinnrik_podkast

27% av norske psykologer oppgir det å møte sinne og konfrontasjon i terapirommet som noe av det mest krevende i jobben, ifølge en studie fra 2019. Det er lett å tenke på sinne som noe negativt. Vi ser for oss ekstremvarianten av følelsen; når man blir eksplosiv og voldelig. Men sinne kommer i ulike styrkegrader. Mange som går i terapi har problemer med å uttrykke sinne, de opplever for lite av det, heller enn for mye. Hvorfor er vi så redde for sinne, både hos oss selv og andre? Sinnrik dro til Bergen for å snakke med psykologspesialist og phd Jan Reidar Stiegler fra Institutt for psykologisk rådgivning og psykologspesialist ved Alternativ til vold, Nina Elisabeth Antonsen, om sinne.

En situasjon mange psykologer synes er vanskelig, er når de ikke kjenner empati med pasienten. Vi tenkte at de som best kan lære oss noe om dette, er psykologer som jobber med mennesker som har gjort fæle ting. Ting det er vanskelig å forstå. Empatien er nødvendig uansett, så hvordan kobler man den på i slike situasjoner? Psykologspesialistene Thale Bostad og Atle Austad trekker begge frem det å bruke tid på å bli kjent med hvert menneske og hva de har opplevd, før man går inn på hva de har gjort. Hvilke andre erfaringer de har gjort seg, kan du høre i episoden. Thale Bostad er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet med unge med rusproblematikk, på DPS, ved psykoseenhet på Dikemark og på BUP. Siden 2007 har hun jobbet ved Fengselspsykiatrisk poliklinikk, hvor hun nå er leder. Atle Austad er utdannet psykolog ved universitetet i Oslo. Han har jobbet med sedelighet og voldsproblematikk ved Institutt for klinisk sexologi og terapi siden 1995, og har fordypning i karakteranalyse.