Da krisen i 2014 traff Fosstech AS, som produserer avansert teknologi til en rekke bransjer, kunne det endt med konkurs. Før et avgjørende møte med banken hentet Steven Foss inspirasjon fra AC/DC.

Elsparkesyklene kan gjøre persontransporten mer bærekraftig, ifølge en ny rapport. Et avgjørende grep er å se på utleietilbudet som en del av kollektivtrafikken, forteller Andrine Gran i It's Tomorrow.

Oppkomlingene Kyoto Group og Cognite har slått seg sammen for å levere smarte energiløsninger til Europas industri.

Norske bygg og boliger sluker formelig energi. Bortimot halvparten av den årlige norske elektrisitetsproduksjonen forsvinner som følge av lave ambisjoner og manglende bruk av eksisterende løsninger, påpeker Skanska-rådgiver Tor Helge Dokka.

Med 1,8 millioner tonn CO2 årlig er Mongstad landets største punktutslipp. Prosjektet Greenspot Mongstad skal endre dette dramatisk ved å halvere utslippene innen 2030. – En gavepakke til Norge, sier prosjektleder Einar Vaage.

Krevende bilder og videoer fra oppdrettsnæringen gjør at bransjen må finne nye løsninger. I denne podkasten snakker vi om en løsning der man pumper opp både fiskeavføring og restfôr.

Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft mister ikke motet av alt bråket fra aktørene som forsøker å stoppe initiativet han leder. Tvert imot.

Vi snakker med Gateway Studios Podcast om deres nysatsing innen nettopp podkast. – Det som er mulig nå, er å lage lyd som oppleves tredimensjonalt, sier Javed Kurd.

Selskapet Kenneth Bodahl leder, er en vekstkomet som satser på smart kraftteknologi for lagring av strøm i batterier.

Selskapet Kenneth Bodahl leder, er en vekstkomet som satser på smart kraftteknologi for lagring av strøm i batterier.

I dag snakker vi om utviklingen av lydmedia. Hvordan det har utviklet seg fra voksruller med en slags roperter montert til dagens lyd levert rett fra mobilen til trådløse øreplugger. Gjesten vår er Mikael Herje i Harman. 

Visjonene om norsk batteriproduksjon i Mo i Rana blir ikke noe av i denne omgang. Man det tomme skallet til den første fabrikken står klart. I dag snakker vi med Freyr-sjef Birger Steen.

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.

Vi kan produsere hydrogen nær havvindparkene og unngå problemer med lav strømpris samtidig som nettverket blir billigere, sier Elin Steinsland, daglig leder i HydePoint. 

Det kan være like mye energi i bølgene rundt en plattform som det er vindenergi. Den bør utnyttes – og i en nyutviklet konstruksjon er det også plass til masse solpaneler, forklarer Einar Sundal, som jobber i Rosenberg Verft og Flexible Floating Systems.

De siste to årene har den erfarne journalisten rapportert hjem om hva som skjer i EU-hovedstaden. Hvor kraftfulle EU satsinger har blitt har nok kanskje kommet som en overraskelse for mange nordmenn. Ask peker på at unionen nå tar raske og omfattende grep på både energi og sikkerhet, og selv om de har uttalt at Norge er et viktig samarbeidsland er det mange som spør seg om vi er noen ny-vikinger som nok en gang raider Europa. Denne gangen med dyr gass som følge av Russland krigføring og EUs behov for å slutte å handle med Putin. Spesielt Tyskland har vært villige til å betale nesten hva som helst for flytende naturgass.

Det er mulig å snyte kråkene for veldig mye varme, men da må det gjøres en innsats. Forskningssjef Petter Egil Røkke i Sintef Energi har sett på hvor mye varme det er realistisk å hente ut fra spillvarme som i dag går tapt i industrielle prosesser. 

– Når bålet brenner, det er da du skal hive på flybensin, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Han vil ha mye gjort og forteller gjerne om det – i et forrykende tempo.

En nordmann som har jobbet i Europa sitt voksne liv og som sitter sentralt plassert i en viktig tenketank i Brussel, er verdt å lytte til. Her gir Georg Riekeles et lite innblikk i det europeiske perspektivet på verden – og Norge.

Styreleder Ståle Kyllingstad i Norsk Industri har ingen tro på at vi setter kroken på oljeindustridøra. Men han vil også at Norge skal satse mye på grønn industri. – Vi må tørre å bruke penger på havvind, slår Kyllingstad fast.

Som de fleste olje- og gasselskaper har BP sett seg ut fornybar energi som fremtiden.– Vi må starte snart. Vi må komme i gang, sier Olav Fjellså om norsk leverandørindustris plass i havvind-markedet.

Vi har snakket med Leif Stavøystrand tidligere. Siden den gang har elektrifiseringen skutt ytterligere fart - også til sjøs. Under Båter i sjøen ved Aker Brygge i forrige uke fikk Evoy og de andre elbåt-utstillerne sågar sin egen lille havn slik at de lett kunne tilby nysgjerrige ut på prøvetur i sensommerværet. 

Selskapet Christian Rynning-Tønnesen leder, er velkjent her hjemme – men også en stor internasjonal aktør og faktisk størst på fornybar energi i Europa. Men konsernsjefen i Statkraft har flere ambisjoner.

– Dette er íkke en buss på vannet, men en bro som flytter seg, sier Bjørn Utgård i fergeprodusenten Hyke. Han tror effektiv bruk av vannveiene blir viktigere jo mer press det blir på veitrafikken.

– Vi flyr ganske mye korte strekninger, så vi har et veldig egnet nettverk for å teste ut førstegenerasjons nullutslippsteknologi, sier Andreas Aks i Widerøe Zero.

Instituttleder ved NTNUs Institutt for elektrisk energi, Anngjerd Pleym, jobber med det hun kaller ryggraden i det norske energisystemet; det elektriske systemet. Et veldig stort og mye mer komplekst system enn det folk flest er klar over.

Professor i faststoffysikk ved Institutt for fysikk Erik Wahlström er leder for Team Kjerneenergi ved NTNU som ønsker å fornye kunnskapsbasen for kjernekraft i Norge. De er et av NTNUs ti satsinger på tverrfaglige team og består av folk som tror på fagfeltet.

Store universiteter sørger for at de gode ideene tas vare på og pleies fram til ferdige produkter og selskaper. I dag snakker vi med en veteran på dette området: Eivind Andersen, som er sjef for NTNU Technology Transfer as.

Forskning på hvordan man kan forbedre kontrollsystemer for oppvarming der man allerede bruker spillvarme, kan redusere prisen på strøm. NTNU-professor Natasa Nord er dagens gjest.

Verden mangler mineraler. Spesielt dem vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, og den vestlige delen av verden er svært utsatt. – Å starte opp en gruve i dag er ikke som å starte en gruve på 50-tallet, sier Henrik Schiellerup i NGU.

Av og til dukker det opp en teknologi som gir oss litt hakeslepp. Det nye batteriet som nå utvikles i et stort EU-prosjekt er en slik teknologi. Og det er ikke det vi vanligvis tenker på som et batteri. Professor i materialteknologi Merete Tangstad og hennes folk har fått ansvar for å utvikle materialer som skal lagre og hente energi som lagres eller frigjøres fra faseovergangen til ulike materialer. Det vil si når de går over fra fast til flytende fase og tilbake igjen.

I 2016 kjøpte Espen Robertsen sin første Elbil. En Tesla Model S. Siden har det blitt fire til. Vi ble kjent med Espen da vi kjørte til Trondheim fra Vernes for å spille inn podcaster på Gløshaugen. Vi ville heller kjøre i en Tesla Model Y enn en fossildrosje, men fant også en av Norges mest erfarne elbilister med over 800 000 km på baken. Her var det mye gode råd som kunne bringes videre til lytterne, så vi fikk Espen til å hente oss på returen. Så spilte vi inn en podcast med han mens vi kjørte.

I dag snakker vi med vinnerne av Teknisk Ukeblads Norwegian Tech Awards 2023, forretningsutvikler Tom Erik Holmen og utviklingssjef Øystein Lintvedt, om utviklingen av det norske luftvernsystemet NASAMS - National Advanced Surface-to-Air Missile System.

De færreste utenom fagfeltet immunterapi har nok hørt om professor Gustav Gaudernack. Men hvis du snakker med leger om jobber med kreft, er det ikke måte på hvor de roser det han har betydd for utviklingen av immunterapi.

Nå har Norges største batteriforskningssenter åpnet i Grimstad. Herfra skal Morrow skaffe seg et teknologisk forsprang – og ikke minst batterier med billigere materialer.

De minste løsningene på transportbehov kan gjøre byer bedre og bo i og redusere annen trafikk. Og få er så opptatt av mikromobilitet som Andrine Gran. Sammen med to andre driver hun konsulentselskapet It’s tomorrow, der hun jobber som mobilitetsplanlegger. 

Ny teknologi basert på sporgass kan fortelle mye mer nøyaktig om en olje- eller gassbrønn som skal forlates, er tett plugget. Vi snakker med Bernt Pedersen i selskapet Exedra.

For tre år siden snakket vi med Morten Rynning i selskapet CityQ om visjonen hans for en ny sykkelbasert type varetransport i byer. Nå er en pandemi unnagjort og visjonene har blitt til prototyper og produksjonsplaner. En lang rekke kunder, både private og de som driver varetransport, har meldt seg og vil ha den nye pedalbaserte transportplattformen.

Knapt noen toppleder i næringslivet er så opptatt av å forhindre global oppvarming som Jens Ulltveit-Moe. Det burde alle være, mener han, for også toppledere er mennesker med barn som skal leve lenge i fremtiden.

En ny norsk oppfinnelse kan ta presise prøver under vanlig bergboring. Frida Vonstad har drevet selskapet The Coring Company i Mo i Rana i tre år.

Få jobber så tett på spydspissen i det Microsoft driver med som Knut Risvik. Det verden har fått et innblikk i nå gjennom GPT 3 og 4, er et paradigmeskifte, mener han – og kaller det en ett år gammel baby som har demonstrert utrolige evner.

Etter å ha bygget opp televirksomheten i Lyse til å bli en gigant som utfordrer Telenor og Telia, blir Toril Nag seniorpartner i Hitec Vision. – You can’t fight customer preference, er hennes leveregel.

Onsdag stilte vi opp i Stavanger, hvor Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) delte ut sin ærespris. Dr. Tao Yang fikk den for utviklingen av en teknologi som kan fortelle hva en brønn som bores, går gjennom.

Den norske ladebokssuksessen Easee har bråbremset på grunn av svenske krav til dokumentasjon. Men de krummer nakken og går på. Vi møter administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknisk direktør Kjetil Næsje.

Til høsten arrangerer Teknisk Ukeblad og Digi konferansen Attack, som nettopp ser på digitale trusler mot kritisk infrastruktur. Vi har snakket med seniorforsker Karsten Friis i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og IKT-Norges sjef Øyvind Husby, som også skal delta på konferansen, om situasjonen i Norge og i andre land i lys av krigen som pågår i Ukraina.

Rana Gruber i Dunderlandsdalen ble startet opp på den samme forekomsten som Thomas Alva Edison prøvde seg på i 1901 – og feilet. Nå går det så det dundrer.

Norge er fremdeles en betydelig skiprodusent. Teknologidirektør Bjørn Ivar Austrem i Madshus utvikler vår eldste nasjonalsport på Biri.

Prosjektdirektør Einar Kilde i Freyr har lang fartstid i industrien og kan kunsten å bygge fabrikker. Nå er han ferdig med den første i Mo i Rana og skal begynne på to nye gigafabrikker.

Uber er tilbake. De ser på seg selv som en teknologiplattform, og den skal utvikles til mye mer enn persontransport, forteller nordensjef Peter Løfstrand.

Konsulentselskapet Cowis nye sjef i Norge, Birgit Farstad Larsen, ønsker at selskapet skal ha FNs bærekraftsmål som ledestjerne. Der er det ikke plass til fossil energi.

Norske teknologimiljøer er kjent for sine sensorer. Nå satser oppstartsselskapet Playfinity på å bruke teknologien verden over for å holde unge i aktivitet. Vi har snakket med kanadiske Pippa Boothman, som leder selskapet.

Luft er sterkt undervurdert i vannet, mener Carl Fredrik Rehn i SESX Marine Technologies. Med luftbobler reduserer de friksjonen mellom skrog og vann, resultatet er kraftig nedgang i drivstofforbruket. 

Hvem skulle tro at det lå en produsent av høykvalitets elektronikk i Kirkenes? Med så stor avstand til leverandører og til markedet kunne man tenke at det var en umulighet, men den gang ei. Bedriften har til og med store leveranser til en kunde som Airbus.

Tusenvis av konteinere står rundt om i landet der hvor vi tømmer avfall. Kommuner og innsamlingsselskaper har et svare strev med å finne ut hvor mye det er i dem – og ikke minst hvor de er. Men selskapet REEN overvåker nå 55.000 konteinere i Norge og noen andre land. Søpla og innhentingen blir digitalisert, forteller administrerende direktør Nora Sørsdahl.

Å være ingeniør i perioden før og etter andre verdenskrig, var noe helt spesielt. De var kanskje den mektigste yrkesgruppen i Norge, mener historiker Pål Nygaard.

Vidar Sten-Halvorsen i Applied Hydrogen vil at tunge anleggsmaskiner som gravemaskiner og dumpere skal bli utslippsfrie. Det er svært vanskelig å få til det med batterier. Hydrogen kan være løsningen for en næring som trenger mye effekt over lang tid. 

– Når kumøkk har vært gjennom vår maskin, lukter den en blanding av mørk sjokolade, lakris og litt saltvann, sier Grete Sønsteby i N2 Applied. En ny, lysbuebasert prosess fikserer nitrogen fra luft – som Kristian Birkeland gjorde i starten av forrige århundre. Men denne gangen handler det ikke om å lage kunstgjødsel, men om å gjøre dyremøkk mye mer potent.

Da gruveselskapet Nordic Mining ble startet i 2006, så de etter grunnstoffer det vill bli stort behov for. De falt ned på titan og litium. Norges geologiske undersøkelse (NGU) pekte på Engebøfjellet mellom Førde og Florø som en gigantisk titanforekomst, og Nordic Mining kjøpte seg inn i en finsk litiumforekomst. Den siste har de solgt seg ut av med god fortjeneste og konsentrert seg om Engebøfjellet.

Mange tror at beslutningen om å legge ned reaktoren i Halden var kroken på døra for Insituttt fo energiteknikks (IFE) virksomhet i byen like ved svenskegrensen. Det er langt fra tilfellet. Få har så mye ekspertise innen det vil kaller AI eller KI – kunstig intelligens – som forskerne på IFE. De har drevet med dette siden 80-tallet, sier IFES visepresident Tomas Nordlander. Selv har han en doktorgrad på feltet, og til tross for at han snakker svensk, påpeker han at han er blitt norsk statsborger.

Det er nesten lettere å liste opp hva grunnleggeren av det som i dag heter Smart Innovation Norway, Knut Helland Johansen, ikke driver med, enn det han har og har hatt fingrene borti. Men som så mange i Halden har sivilingeniøren fra elektro og data ved NTH en bakgrunn på IFE.

Det har lenge vært klart at det såkalte kobbernettet ikke har hatt fremtiden foran seg. Men du verden for en fortid. Knapt noen teknologi har forandret Norge så mye som telekommunikasjon fra den første linjen som overførte meldinger på morsesignaler til de første samtalene i 1880 og fram til nå når vi slukker den gamle teknologien. Det første damplokomotivet fyrte opp i 1804, men dampen ble modernisert bort i 1971. Kobbernettet skulle vare i 51 år til.

Daglig leder Fred Martin Langøy  i Smart Energy Systems AS mener behovet for batterier kommer til å øke mer enn produksjonen. Nye batterier bygget på egenproduserte celler skal fjerne effekt-topper hjemme og i nettet.

Det er allerede et enormt antall droner her i landet. Snart kommer vare- og persontransporten i gang, og det vil endre framtiden vår. Avinor jobber intenst med å få alt på plass.

Det er ikke lett å oppdra aktørene på internett, enten de heter Google, Facebook, Apple eller Microsoft. – Som individ har du ikke kontroll. Vi må jo være digitale, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G. 

Går det som norske Elflygruppen sikter seg inn på, kan vi fly direkte fra bysentrum til bysentrum om noen år.

Den vanlige måten å skjære kjøtt på, er å la ekspertene gjøre en så god jobb som de er i stand til. De skal skjære ut produkter som trengs i markedet. Det er ikke alltid lett. For det første har ulike dyr forskjellig kvalitet. De bør sorteres etter vekt, fettprosent og kjøttkvalitet, som blant annet bestemmes av marmoreringen. Dessuten varierer antallet dyr fra dag til dag og stemmer ikke alltid med hva som er meldt inn.

Norske Kyoto Group har utviklet teknologi for å lagre varme. Skikkelig varme som kan være over 500 grader. Behovet for varme er veldig stort i industrien i mange land. Mange bruker fornybar strøm fra sol og vind om dagen, men må ty til naturgass om natten. Etter hvert som fornybarandelen av strømforsyningen bygges ut, kan det rett og slett bli for mye av den om dagen.

Den forjettede kraftformen har alltid vært spådd klar om 20 år. De neste 20 vil gå fortere. Etter en tur til Commonwealth Fusion Systems og MIT i Boston er vi om mulig enda mer overbevist.

Dobbeltklikk fra Digi.no er tilbake. Hør den nyeste episoden her på Teknisk sett. Både det offentlige og private trenger ekstra løftekraft for å få fart på digitaliseringen. Konsulentbransjen vil være med i fronten. Vi har snakket med Siv Therese Herbern i Trifid.

Siemens har satt i gang et stort prosjekt for å forenkle arbeidet med digitalisering i industrien. De vil lage en markedsplass for industrielle applikasjoner og tilby dem gjennom en slags appstore. Men Xcelerator er ikke like åpen som de butikkene vi kjenner fra mobilsiden. De er først og fremst rettet mot utviklere som vil tilby løsninger på Siemens' egne plattformer.

Hias-prosessen er ifølge sjefen for selskapet, Anders T. Øfsti, verdens mest kompakte prosess for å fjerne biologiske næringsstoffer som forurenser norske innsjøer og fjorder. Og ikke bare i Norge. Over hele verden er fosfor og nitrogen fra avløp og landbruket et stort problem. Hias sin prosess bruker plastbrikker med stor overflate som brukes om og om igjen. De får en biofilm til å vokse på overflaten av brikkene i bassenger, først uten oksygen, deretter med lufttilsetning. Plastbrikkene tilbakeføres i slutten av syklusen slik at de kan brukes på nytt etter at biofilmen har løsnet i de oksygenrike bassengene.

Et nytt lokaltog er kostbare greier. Det koster rundt 120 millioner kroner. Alstom har fått en kontrakt på 30 Coradia Nordic som skal erstatte gamle slitne lokaltog. Men det blir nok flere. Norske Tog, som kjøper inn og eier de norske togene, har opsjoner på 170 til. Da vil prisene gå ned også. Det skal bli mer behagelig å være passasjer i de nye togene. Passasjerkapasiteten vil øke og togene bygges for god fremkommelighet inni og bedre evne til å komme seg av og på. Produksjonen vil begynne neste år og i 2024 vil de første rulle på norske skinner. Passasjerdriften vil begynne i 2025.

At jernbanen skal få et moderne signalsystem er godt kjent. Selv om det skal gå noen år før alt er på plass. Sporveien i Oslo investerer også i et nytt signalsystem for T-banen; CBTC - Communications-Based Train Control. Innføringen av Kommunikasjonsbasert togstyring som det heter på norsk vil være en revolusjon på mange områder. Kanskje først og fremst økt kapasitet som sårt trengs. Skal det bli mindre biltrafikk må T-banen øke kapasiteten. For det blir neppe noen ny tunnel under Oslo med det første.

Vi trenger mer fart i sirkulærøkonomien. Det norske selskapet Sharefox vil bidra med programvare for å forenkle utleie.

Bergensselskapet Adepth vil starte gruvedrift i den norske økonomiske sonen. De mener de første mineralene kan hentes ut innen 2030.

ZAWAS - Zero-emission Automated WAter Shuttles vil bruke den norske kompetansen på elektrifiserte båter og ferger og autonomi. Bak SAMS, Nordic Edge og Maritime Clean Tech sår en masse bedrifter og kompetanse som skal settes inn for å utnytte nye industrielle muligheter

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.

I mobiltelefoner i dag er det 30 metaller som vi klarer å identifisere. De som gjenvinnes, er noen og tjue, forteller Stig Ervik. Han er administrerende direktør i Norsirk, som håndterer elektriske og elektroniske produkter, batterier og papp. 

Equinor har investert tungt i det fire år gamle Boston-selskapet CFS – Commonwealth Fusion System. Vi traff gründer og sjef Bob Mumbard på ONS i Stavanger. Han er ingen nykommer til fusjon, men har jobbet med teknologien i 15 år. 

Norske skog er mest kjent for papir og papp. Nå skal de lage mer verdifulle kjemikalier av trevirke. Vi snakker med Hugo Harstad, som er direktør for forretningsutvikling.

Professor i «Program for industriell økologi» ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Francesca Verones jobber med å etablere det store bildet når vi forbruker materialer. Det vi må innse er at menneskenes materialbruk har innvirkning på en lang rekke områder. Én ting er råstoffene som går med til selve produksjonen. Det er lett å regne sammen. Men vi må også se på energiforbruket, utslipp til vann og luft og legge til bruken av areal og natur.

En forrykende samtale om verdensrom og havrom med astrofysiker Eirik Newth og Teknas egen visepresident Elisabet Haugsbø.

Vi snakker med forretningsutvikler Håkon Gløersen i Vy om nye billettyper.

Melita Ringvold som er leder for bærekraft og kommunikasjon i Bank Norwegian tror fremtiden er enkle finansielle produkter, med svært høy IT-sikkerhet, som dytter folk i riktig retning. Hun ser masse muligheter til å utvide satsingen til både kundenes og bankes glede, men kanskje aller mest til glede for naturen og klimaet.

Våre årlige samtalepartnere på Arendalsuka er som vanlig Andreas Kollbye Aks som nå er administrerende direktør i Widerøe Zero, og administrerende direktør i Rolls-Royce Norway, Sigurd Øvrebø. De forteller at elfly-planene er i ferd med å bli mye mer konkrete. De jobber tett sammen med en italiensk flyprodusent for å elektrifisere et av deres fly med en passasjerkapasitet på ni personer. Det er en liten begynnelse som Rolls Royce skal elektrifisere fra batterier, kraftelektronikk, motorer og alt det andre som skal til.Går det som de to håper kan de første flyruten starte opp i 2026.

I dagens podkast snakker vi med havnesjef i Arendal, Rune Hvass.

Siv. ing. i kybernetikk Elisabeth Haugsbø, som også er visepresident i Tekna, har jobbet seks år som etisk hacker i DNB. Nå er hun «head of data» hvor hun tenker like mye på sikkerhet som noen gang. Det burde flere gjøre, mener hun. For forsøkt hacket blir vi. Det er bare et tidsspørsmål og noen gang lykkes de datakriminelle. Antallet angrep vil tredoble seg over noen år og verktøyene de bruker blir stadig bedre.Derfor må vi som individer ta ansvar for oss selv og virksomheten vi jobber i.

Vi snakker om digitalisering med André Rogaczewski IT-selskapet Netcompany.

Jonas Kristiansen Nøland på NTNU arbeider med ulike løsninger for elektriske fly for forskjellige distanser gjennom NTNU-satsingen «Clean Aviation». Han er dagens gjest.

Direktør ved NTNU Digital, og professor i informasjonssystemer ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk, John Krogstie, har vært med å skrive kapitlet i en NTVA-bok; «Norge og Sverige leder digitaliseringskappløpet. Men ikke i offentlig sektor», sammen med en svensk kollega.Han trekker fram hvordan finansbransjen veldig tidlig samarbeidet og løste mange av utfordringene de sto overfor. Det gav dem et forsprang og en mulighet til å gjennomføre den digitale revolusjonen vi alle kjenner gjennom å ha banken og betalingsløsningene i lomma.

Jakten på havvinden som skal høstes med flytende plattformer er i gang. Men det vil ta tid. Regjeringens nye ambisjon er å bygge opp en produksjonskapasitet på hele 30 GW og konsesjonene skal deles ut før 2040. Det er lenge til, og deretter vil det ta mange år før strømmen flyter i kablene fra havet. Professor i marine konstruksjoner ved institutt for Marin Teknologi ved NTNU, Erin Bachynski-Polic arbeider med hva vi må gjøre for at denne gigantutbyggingen skal blir billigere og bruke så lite materialer som mulig. 

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Vi snakker med Marte Daae-Qvale Holmemo, som er førsteamanuensis ved NTNUs institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Hun mener norsk industri ligger godt an når det gjelder fremtidens teknologiutvikling.

Vi snakker med Edgar Hertwich, som er er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk på NTNU.

Vi snakker med Equinors sjef for fusjonsforskning, Kjetil Skauseth om fremtidens energikilde. Fusjon har alltid vært den som kommer om 20 år. Nå er tidslinjen kortet ned til tre år.

Ved Kongsberg Defence and Aerospace lager de produkter der vekt og styrke betyr svært mye. Men tradisjonell produksjonsteknologi gjør det vanskelig å nå det optimale designet. Ikke minst i deler til F35 og i kostbare produkter som NSM- og JSM-missiler som selskapet er verdensledende på. I dag snakker vi med senior prosjektingeniør Peder August Aune. 

Vi snakker med stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk om utfordringer i. verdensrommet.

Vi snakker med Marit Langeland Moe, som er prosjektleder for missiler i Kongsberg Defence and Aerospace.

Vi snakker med Vegar Johansen, som er administrerende direktør for Ocean Space Centre.

Vi snakker med Kerstin Jakobsson, som er sjef i Kongsberg Beam Technology.

Vi snakker med daglig leder Nils Aulie i Miljø Norge.

Vi snakker med Christian Antal, som er noe så uvanlig som en sykkelgirgünder i Norge. Han har funnet opp et verdensledende 14-trinns navgir.

Vi snakker med finansdirektøren i sveitsiske Astrocast, norske Kjell Karlsen.

Et av Elkems store problemer på 50-tallet var utslippet av mikrosilika. Partikler som ble dannet i smelteverkene som produserte silisium og ferrosilisium. De var så små at konvensjonelle filtre ikke fanget dem opp. På et gram av stoffet gikk det mellom 1013 og 1014 partikler. Sagt på en annen måte så ville partiklene fra et gram mikrosilika lagt etter hverandre nå mer enn én gang rundt jorda.Etter hvert klarte man å filtrere ut partiklene, men på midten av 70-tallet satt man da igjen med 150.000 tonn av stoffet fra de elleve norske smelteverkene. Da var luften rundt smelteverkene blitt mye renere, men det kostet en liten formue å få deponert alt sammen.Det var da forskning og utviklingssjef i Elkem, Magne Dåstøl, tok fatt i problemet.I dag snakker vi med Elkems kanskje største «gullgutt» i et opptak som ble gjort for åpen scene under prisutdelingen i NTVAs ærverdige lokaler i Oslo.

Få vet mer om nordmenns kvaler rundt trådløs kommunikasjon i boligen enn Linda Firveld i Eye Networks. Vi sliter med både dekning og hastighet. Må det være slik, eller er det noe vi kan gjøre for å få fart på nettverket?I dagens podkast snakker vi med Linda om hjemmenettet.

HUB for Ocean feirer ti år i 2022 og har blitt en viktig klynge for rundt 60 medlemsbedrifter som jobber mot felles mål: Mer bærekraftige aktiviteter. Daglig leder Stein Kvalsund forteller hvordan samarbeidet skaper større verdier enn når man arbeider på hver sin kant.– Vi er en «mellomromsspiller». Hovedtema for oss er å være fasilitator for samarbeid som skaper grønne ringvirkninger, sier Kvalsund.

Coast Center Base (CCB) ble etablert 1973 på Ågotnes for å sørge for at den oppblomstrende offshoreindustrien skulle få alt av forsyninger, fra rør til kjemikalier, drivstoff, mat og alt annet som trengs. CCB har ekspandert og opprettet flere baser og datterselskaper. Siste skudd på stammen er CCB Energy.– Vi bygger opp en grønn industripark på Kollsnes. Vi har god plass til pilotanlegg og prøver å se hvordan de som etablerer seg kan utnytte hverandres biprodukter og spille hverandre gode, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Haufe.Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Bergen er en travel og viktig sjøfartsby og Norges største cruisehavn. Mange bergensere trodde skipstrafikken var en klimaversting, men grundige analyser avslørte at lite kom fra havna, men desto mer fra vedfyring og veitrafikk. Likevel tok Bergen Havn flere miljøgrep og fikk allerede i 2015 på plass det første landstrømanlegget.– Det var til å begynne med kun ett punkt på Skoltekaien og ett rederi med ett skip som kunne bruke det, sier markedssjef Nils Møllerup i Bergen Havn.Det ble starten på en utvikling mot en stadig grønnere havn.

Teknisk sett har vært på messen Nor-Shipping, hvor vi fikk besøk av viseadministrerende direktør Lars Gimmestad i Brødrene Aa. Han er forundret over at stat og fylker ikke stiller strenger utslippskrav til hurtigbåter. Det er private rederier og operatører som har satt krav til Brødrene Aa og bidratt til teknologiutvikling og innfasing av hybride, elektriske og energieffektive skip. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Det er noen år siden Berit Svendsen var student ved NTH i Trondheim og ble sivilingeniør ved Institutt for datateknikk og telematikk. Etter en lang karriere som blant annet har omfattet teknologidirektør i Telenor og sjef for Telenor i Norge, skal hun om tre år lede ski-VM i sin gamle studieby.Det var en forutsetning for å få jobben at dette skulle dreie seg om klima og teknologi. Det var selvfølgelig en innertier for Svendsen, som vi snakker med i dag.Hun er nemlig proppfull av ideer som skal trekke publikum til arrangementene og om hvordan de kan få en best mulig opplevelse uten å belaste miljøet.

Vi snakker med Per Martin Tanggaard, direktør for eksterne relasjoner i Nor-Shipping, den maritime messen som går av stabelen denne uka.

I dag snakker vi med administrerende direktør Morten Brandtzæg i våpenprodusenten Nammo.

Vi snakker med Lars Lysdahl, som er partner i Rysstad Energy.

Enn så lenge har faktisk den russiske gasseksporten økt i det siste. Det er kanskje ikke så rart siden dette gir landet vestlig valuta når det meste er strupet igjen.Uansett vil russiske leveranser synke. Europa vil ikke være avhengig av landet på sikt og det er planer for å fase ut russisk fossil energi raskt.Det blir ikke lett, mener gassanalytiker og geolog Nikoline Bromander i Rystad Energy.

I år blir Nato Science & Technology Organization 70 år. Vi snakker med Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) tidligere direktør John-Mikal Størdal. Han leder organisasjonen som samler og koordinerer rundt 6000 forskere i de ulike Nato-landene i et nettverk.

Russiske hackergrupper er mest kjent for å bryte seg inn i datasystemer og kryptere innholdet. Så tilbyr de seg å låse opp om de får en anselig mengde penger. Om ikke den nye «kunden» betaler så truer de med å gjøre en del av innholdet de har stjålet tilgjengelig på nettet. Det kan være kinkig for både bedrifter og kommuner. I dag snakker vi med førsteamanuensis ved NTNU, Gaute Wangen, som også leder sikkerhetsselskapet Diri. 

Vi snakker med general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Vi snakker med teknisk direktør Johannes Storvik i Technia.

Mange lurer på hvorfor vi bare skal bygge 1,5 GW i stedet for 4,5 GW når vi endelig har tatt en beslutning. Og de lurer på hvorfor det har tatt så lang tid å beslutte. Det gjør ikke minst seniorrådgiver Arne Jacobsen i interesseorganisasjonen for fornybar energi, Norwea. Han er ingeniør og har en master i energiadministrasjon fra BI.

Det norske vannkraftsystemet har en viss installert effekt, og en viss lagringskapasitet. Når vi etter hvert skal bruke mye mer elektrisk energi, og den skal komme fra havvind, må vi ha en strategi for hva vi skal gjøre når det ikke blåser.En slik strategi har professor ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskaps ved institutt for energi- og prosessteknikk, Ole Gunnar Dahlhaug. Vi må bare sørge for at vi kan kjøre mer vann gjennom flere turbiner samtidig. Bare i Sør-Norge er det et potensial til å øke genereringskapasiteten med 20 GWh. Mer enn nok til å kompensere for bortfall av vindkraft.

Ikke mange uten bil som hovedyrke har kjørt Norge på kryss og tvers over så mange år som Telenors Bjørn Amundsen.

Intervju med kjernefysiker Sunniva Rose.

Vi har vært på teknologi- og elektronikkmessen CES i Las Vegas.

I dag snakker vi med sjefen for Data Respons gjennom hele den fenomenale vekstfasen, Kenneth Ragnvaldsen.

Vi snakker med Espen Einn i Rightperson, som utvikler en IT-plattform for å kontrollere oppgitte attester, sertifikater og andre opplysninger.

Hvem er vel bedre til å uttale seg om hva vi bør finne under juletreet enn Stiftelsen Elektronikkbransjen. De kårer julegavetips i 17 ulike kategorier og med et par innspill fra oss burde det være mange gaveideer å ta av. Til å framføre elektronikkbransjens glade julebudskap har vi fått med oss kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Teknisk Ukeblads egen journalist Erik Martiniussen dekket klimakonferansen COP26 for oss. Nå har inntrykkene og landenes uttalelser sunket inn og det er på tide å ta en prat.

Frekvensdirektør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) titter inn i krystallkula.

Intervju med John Arne Breivik i Stingray Marine Solutions, som bruker laser for å drepe lakselus.

Når vi hører ordet strømming tenker vi helst på Spotify og Netflix, og veldig mange andre tjenester som gir oss underholdning. Men strømming kan brukes på den andre siden av bordet også. I dag snakker vi med distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust.

Ny teknologi krymper deponiproblemet.

Maria Justo Alonso har et doktorgradsprosjekt om behovstyrt ventilasjon og er veldig opptatt av energieffektivisering i bygg. Den norske bygningsmassen er en storforbruker av TWh som vi trenger til å elektrifisere fossile energibrukere som tog, industri og mye annet. Her er det veldig mange TWh å hente.

For sin innsats med å etablere og drive Tandberg til den ledende videokonferanseleverandøren i verden i 2010 er Jan Chr. Opsahl, Bengt Thuresson og Ralph Høibakk tildelt NTVAs – Norges Tekniske Vitenskapsakademi, ærespris for 2021. Vi har snakket med de tre prisvinnerne om den fantastiske historien som førte fram til det vi i dag omtaler som Video Valley.

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

Martin Bjurmalm har startet selskapet Freepower, som skal produsere båter som går på solstrøm.

Snart kan norske husdyr få servert fluer til frokost. Ikke i form av fluene selv, men i form av et proteinpulver som produseres av larvene. Det skal selskapet Pronofa gjøre i anlegget de skal bygge opp i Fredrikstad. De har samme sjef som Denofa, Hans Petter Olsen.

Kjernefysiker Mark Nelson som leder organisasjonen Radient Nucklear Fund er bekymret for kjernekraften. Altfor mange land mener at dette er skumle greier. Det er det så langt fra, mener han. Det som ifølge Nelson er skummelt, er at kjernekraft erstattes med kull, olje og gass. Tyskland er en versting i hans øyne, som påvirker de andre landene i EU når tysk industri reorienterer seg.

Det betyr 2500 nye arbeidsplasser i en grønn fremtidsrettet industri. Samfunnsøkonomer regner med at det er snakk om tre ganger dette tallet når alle ringvirkningene er tatt med. I dagens podkast snakker vi med administrerende direktør i Morrow, Terje Andersen.

Billigere, mye mer fleksibelt og kan utnytte både nye og brukte batterier optimalt med opptil 30 prosent lenger levetid. I tillegg kan det brukes på alle typer batterikjemi – høres ut som noe verden trenger, og det er norsk.I dag snakker vi med mannen som har klekket ut teknologien og etablert Hagal, Kent Thoresen.

For to år siden snakket vi med adm. direktør i Rolls Royce Electrical Norway, Sigurd Øverbø, og strategidirektør i Widerøe, Andreas Kollbye Aks, under Arendalsuka. I år har vi fornyet bekjentskapet og fått høre om utviklingen under pandemien. Den har ikke stått stille. 

I dagens podcast fra Arendalsuka peker leder for Elektroforeningen Frank Jaegtnes og direktør for næringspolitikk i Nelfo, Tore Strandskog på flere faktorer som kan skape problemer for politikernes ambisjoner.

Vi har snakket med Odne Stokke Burheim, som er professor  sjef for den nye batterilab'en ved NTNU.

Roger Birkeland ved NTNU, som vi snakker med i denne podkasten, forsker på bruk av småsatellitter til jordobservasjon og kommunikasjon.

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

NTNU-professor Trond Kvamsdal er opptatt av vinden vi finner på havet – aller mest den som flyter. Det er den som kan utløse de største mulighetene for Norge.

Telenor Norges sjefsarkitekt Petter J. Aglen tog teknologidirektør Ingeborg Øfsthus snakker om alt fra 2G til 5G.

I dag snakker vi med administrerende direktør i Arbaflame, Bjørn Halvard Knappskog.

Administrerende direktør i IKT Norge Øyvind Husby har vært i stillingen i et halvt år. Med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett på bordet, er det naturlig å sjekke om det innfrir Husbys forventninger. 

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

Det koster. I dag snakker vi med sektordirektør for teknologi ved Norsk nukleær dekommisjonering, Nils Bøhmer.

Norge har prøvd på torskeoppdrett før. Perioden 2004 til 2013 blir omtalt som første runde. Det gikk ikke så bra. Oppdrett av fanget villtorsk var for vanskelig. Det var mye rømming og kannibalisme. Nå er situasjonen en helt annen. I dag snakker vi med bærekraftsdirektør i Norcod, Hilde Storhaug om hvordan vi temmet torsken.

Sikkerhetsekspert Kai Roer driver selskapet KnobBe4 sin forskningsavdeling i Norge. De har sett hvordan pandemien har ført til økt cyberkriminalitet, typisk fra lavkostland. I dag snakker vi med Roer om den mørke siden av nettet og hva vi alle bør tenke på.

Jonny Hesthammer mener vi bare har ett valg om skal vi ut av uføret. Kjernekraft er den aller tryggeste kraftformen vi har, og ny teknologi kan brenne opp gammelt avfall og atombomber. Den slipper ikke ut klimagasser, og det er ikke sikkert den er så dyr heller.

Vi hadde en kjernekraftreaktorbasert på saltsmelte ved Oak Ridge i USA allerede på 1960-tallet. Den fungerte godt, men så trengte man veldig mange atombomber og da kom teknologien til kort. Derfor vant lettvannreaktoren. Den gav både strøm, bomberåstoff, men også mye veldig langlivet avfall.Saltsmeltereaktorer gir bare energi. Det er over 60 ulike teknologier basert på denne teknologien under utvikling. Mest kjent er kanskje TerraPower som er etablert av Bill Gates, hvor den tidligere Microsoft-sjefen er styreformann.Gates og mange andre mener vi trenger sikker og billig kjernekraft om vi skal vinne klimakampen. Den samme oppfatningen har dagens gjest og førsteamanuensis ved NTNU, Jan Emblemsvåg.

Apples nye M1 prosessor bygget på ARMs design har høstet masse skryt. Andre prosessorprodusenter som Qualcomm jobber hardt for å tilby et alternativ til de andre PC-produsentene. Det kan se ut som Intel er den store taperen, men de har ennå langt den største markedsandelen. Intel er fortsatt selve standarden selv om AMD gjør en veldig god jobb i å utfordre dem.En som har fulgt alle prosessortrendene i veldig mange år er ukens gjest, professor i nanoelektronikksystemer ved UiO, Dag T. Wisland.

Kyrre Glette er førsteamanuensis i robotikk og intelligente systemer ved Institutt for informatikk på UiO. Det er mannen som kan hjelpe oss å se et stykke inn i krystallkula når vi undrer oss på om Boston Robotics dansende roboter vil konkurrere ut enda flere arbeidsplasser enn kunstig intelligens (AI) og maskinlæring allerede er i ferd med å gjøre.

I dag snakker vi med Tom Einar Jensen i Freyr om det som kanskje er Norges største industrielle mulighet på mange årtier: batterier.

I dag snakker vi med kommersiell direktør i Zeg Power, Kathrine K Ryengen.

Ett kilo silisium kan erstatte ti kilo grafitt i batterier. Selskapet Cenate satser stort på nano-selisium. I dag snakker vi med sjefen, Erik Sauar, om den kommende revolusjonen.

Ikke alt går dårlig i Norge. Det var flere som gikk på børs i Norge i koronaåret 2020 enn siden 2007. IKT-sektoren leder an. I dag snakker vi med Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli. Han er notorisk optimist og ser store vekstmuligheter for dem som kan snu seg raskt og komme opp med ideer. Ikke minst er han begeistret for EUs nye Green Deal: Strategien som skal gjøre EU-landene klimanøytrale i 2050 og som vil utløse et vell av innovasjon.

Prosessindustrien er en veldig stor arbeidsgiver i Norge. Nå har selskapene tatt en titt på seg selv og hva de kan bidra med i jakten på å bli mer bærekraftig og øke verdiskapningen.  I dag snakker vi med styreleder i Prosess 21, Teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe.

I fjor stoppet solkraftveksten helt opp i Norge, men teknologien blir stadig bedre. De beste panelene Otovo leverer har nettopp blitt fem prosent bedre. Denne utviklingen vil fortsette i mange år sier Otovo-sjef Andreas Thorsheim, som vi snakker med i dag. Da kan det gå her som det her gjort i Australia, hvor de var mye tidligere ut med å bruke solstrøm. Der bytter de ut ti år gamle paneler og utnytter de brukte i andre installasjoner. Det er mye billigere å bytte paneler enn å installere et anlegg fra grunnen.

Hydro, med sitt 40 år lange inngrep i bilindustrien, sammen med Equinor som er på full fart inn i det grønne skifte, har fått med seg Panasonic, som vil ha et fotfeste for sin teknologi i Europa. I dag snakker vi med konserndirektør for Hydro Energi, Arvid Moss. Han tror Norge kan bli en stormakt på batterier i Europa. Det kan være plass til mer enn én fabrikk. Vi har kompetanse, godt rykte som leverandørnasjon og vi har grønn energi.

I snart 250 år har vi utviklet og forbedret vaksiner. Vi lurer og lærer opp kroppens immunsystem til å angripe de sykdomsfremmende mikroorganismene ved å vise frem noe ufarlig som likner på dem. Det er altså ikke vaksinen som gjør at vi ikke blir syke, men at immunsystemet har fått «utdannelse» av vaksinen. Med Covid-19 tar vi i bruk en helt ny vaksineteknologi. En som er mye raskere å utvikle og tryggere enn noen foregående. I dag snakker vi med doktor i mikrobiologi Sigrid Bratlie.

I krystallkula til professor i materialteknologi Ann Mari Svensson, som vi snakker med i dag, er det materialer og måten vi setter de sammen på som skal øke effektiviteten til dagens litiumionebatterier – og gjøre de mindre kontroversielle.

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

Vi har møtt Gerd Kjølle som leder Centre for Intelligent Electricity Distribution. Her jobber de for at det norske kraftnettet skal bli mer tilpasset fremtidens fornybare kraftproduksjon, og de ser på hvordan vi best mulig kan elektrifisere transport på en energieffektiv måte.

Det er så mye å velge i når man skal kjøpe julegaver. I dag diskuterer Jan og Odd Richard en del mulige valg av julegaver. Det handler om harde pakker denne gangen. De myke kan vente til en annen gang.

I dag er det ikke alternativer til kunstgjødsel. Ubearbeidet naturgjødsel kan ikke gjøre jobben alene. Vi må tilføre kunstgjødsel. Gjorde vi ikke det ville halve jordens befolkning dø i løpet av et år. N2 Applied prosesserer og tilfører NOx som gjør at nitrogenet bevares og at gjødselen blir så å si luktfri. Ved å bruke litt strøm for å drive anlegget gjør bonden seg uavhengig av kunstgjødsel og reduserer klimautslipp og luftforurensing dramatisk. Vi snakker med teknologisjef Rune Ingels.

Laseren er 60 år. En verden uten er nesten umulig å tenke seg. Vi har møtt kanskje Norges mest laserbegeistrede kvinne.

I dag snakker vi med Robert Steen og leder for produktområdet helsedata i Oslo Kommune, Liv Rossow.

NHO har lagt fram en analyse om muligheter i den gigantiske omstillingen Norge må igjennom de neste ti årene. Det er ikke småtteri. Vi må skape 250.000 jobber i privat næringsliv. Mange av disse jobbene vil bli digitale, dessverre med innbakt sårbarhet. Digitale trusler står i kø, men vi har ikke noe valg.

VI har testet ID.3 – Volkswagens første elbil basert på deres dedikerte elbilplattform MEB. Modellen er spennende i seg selv, men også i kraft av hvor viktig den er for en av verdens største bilprodusenter. Volkswagen har flere ganger understreket at de satser alt på en elektrisk fremtid.

Statkraft har tittet i krystallkula og funnet at vi kan styre unna de verste klimakonsekvensene.

Earth Science Analytics bruker avansert analyse og kunstig intelligens for å finne verdier vi har oversett med dagens teknologi.

Karen Dolva er medgründer i No Isolation.

Det tok 24 år fra ideen til i dag hvor Autostore befinner seg på en bratt vekstkurve.

Intervju med Jan Terje Kleiven i Kingston Technologies.

Jon Stephenson von Tetzchner har skapt nettleseren Vivaldi, som tar opp arven etter Opera, som i en periode på 2000-tallet var en av verdens mest brukte nettlesere.

Dagens gjest er John-Arne Røttingen, som står midt i arbeidet med å finne en medisin som kan fungere mot koronaviruset.

Da Torbjørn Berntsen var miljøvernminister gjennomførte han noe av det smarteste noen tilsvarende ministre i noen land noen gang har gjort. Kapittel 6 i «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall» omhandler retursystemer for emballasje til drikkevarer. En enkel lett forståelig forskrift som det vi ofte betegner som pantegods. Her sørget Berntsen og departementet for at industrien selv samlet inn og resirkulerte tomgodset. Ellers måtte de ut med et gebyr på 3,5 kroner per enhet. Jo flinkere de var, jo mindre penger skulle det koste. Klarte de 95 prosent så var det gratis. Selvfølgelig ville de det, og produsenter og dagligvarehandelen opprettet selskapet Infinitum AS som tok seg av innsamlingsjobben. I dag er Norge verdensmester i innsamling. Nå er det gjenvinningsemballasje i form av aluminium og PET-plast som samles inn og som kan brukes om og om igjen med mye mindre ressursforbruk enn den gange vi vasket glass og plastflasker. I dag snakker med sjefen for Infinitum AS, Kjell Olav Maldum som stadig er vert for studiegrupper fra hele verden for å se på hvordan vi har løst problemet med denne typen avfall.

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

For fem år siden begynte journalist i TU.no, Erik Martiniussen, å interessere seg for bakterier. Det startet som en reportasje, men forlaget ville ha mer. Det har det blitt, og nå foreligger resultatet i form av boka «Krigen mot bakteriene».

Nettsvindel er ikke noe nytt, men når folk sitter hjemme sammen med PCen og telefonen døgnet rundt har de gode vilkår. Svært mange av dem utnytter situasjonen og de er flinke. De sender ut stadig mer overbevisende meldinger og produserer nettsider som skal inngi tillit. Det er lett å la seg lure til å klikke på lenker og gi fra seg opplysninger. Mange av dem ringer opp folk og utgir seg for å være investeringsrådgivere. Nå, når børsene faller, er det på tide å redde pensjonen og sparepengene dine, sier de og gir deg råd om gode investeringsobjekter. Dette er ikke asiater som på dårlig engelsk påstår at det er noe feil med PCen din. Nei, dette er folk som snakker godt engelsk og som kan å overbevise folk. Og de har mange triks i boka. Det er dette bankenes spesialister på cyberkrim må håndtere daglig. I dag snakker vi med Sbankens sikkerhetsekspert Julie Odden om problemet, og får råd om hva vi ikke bør gjøre.

Bioingeniører er en litt spesiell gruppe ingeniører som står med en fot i helsevesenet og en fot i ingeniørverdenens teknologifokus. Bioingeniør Mette Lundberg Dahl har tatt seg tid til å prate med oss før hun skal tilbake på jobben for å analysere koronatester som kommer inn fra frontlinjen i helsevesenet. Dette er en situasjon svært mange av de rundt 7000 bioingeniørene i landet jobber med daglig. Det står godt til med laboratoriekapasiteten og kompetansen her i landet. Problemet nå er å få tak i de reagensene de trenger til de avanserte gentestene som må gjøres for å finne viruset. Alle land vil ha tak i dem nå.

Norske Whereby har sett antallet brukere gå fra en til to og en halv million brukere på noen uker, og 30 000 nye hver dag. 400 000 videomøter kjøres daglig. Det glade budskap om hvor enkelt det er å bruke, og hvor høy sikkerhet de har, sprer seg raskt. Det hele begynte som et lite prosjekt i Telenor i 2013 under navnet Appear.in. Da var det for første gang kommet et nettlesertillegg, WebRTC, som tillot videokonferanse i nettleserne. Opera sprang også ut fra Telenor, og Norge hadde et veldig sterkt miljø på utvikling av nettlesere, som nå videreføres av Vivaldi. Den kompetansen var veldig viktig i starten og gjorde at selskapet kunne tilby noe unikt. Alle kan gå inn og definere sitt eget møterom i en nettleser som de kan bruke gratis med inntil fire personer. I dag snakker vi med Ingrid Ødegård, som er gründer i selskapet som nå er en del av Videonor og Chief Product & Technology Officer. Ta en titt selv på www.whereby.com.

Hele verden er opptatt av bærekraft. Selskaper og det offentlige snakker mye om hva de gjør og hvor viktig det er, men hvordan kan vi vite hva som er viktig? Det var spørsmålet elektronikkgründer Erik Fossum Færevåg stilte seg. Spesielt da han før første gang så FNs bærekraftmål ble han klar over at det vil bli nødvendig å etablere et system som kunne si noe om effekten av ulike tiltak på et objektivt grunnlag. Det er det ingen andre som har klart å gjøre fordi det er vanskelig. Det har ikke hindret Erik, sammen med partnerne Bjørn Haugland og Paal Larsen å satse. NTNU har også latt seg begeistre av ideen objektiv målbar bærekraft. Både fordi det er viktig og fordi det er en teknologisk stor og vanskelig utfordring som teknologier liker å brune seg på. I dag snakker vi med blitt Erik Fossum Færevåg og en av de viktige partnerne på NTNU, professor og direktør for AMOS-programmet for tverrfaglig marin teknologi, Asgeir Johan Sørensen.

Få har startet opp eller vært med å starte opp nye selskaper enn siv. ing. Håkon Bryhni. 20 stykker har det blitt gjennom mange år i tillegg til en doktorgrad. Nå har Bryhni, som er forsker på Simula Labs, og foreleser på Oslo Met, skaffet seg et eget 5G-nett. 100 MHz har han skaffet seg, og det er mer enn det Telenor har. Riktignok er det begrenset til Oslo og begrenset i tid. Og det skal brukes til forskning. For få er mer opptatt av 5G enn Bryhni. For han er dette ikke bare et nytt mobilnett, men det er en stor superdatamaskin også. Veldig ulikt slik mobilnettene er i dag. Nå er det mindre ren spesialteknologi og mer standard slik som Ethernet og prosessorer som x86 og ARM. I dag hører vi en begeistret låntaker av 100 MHz snakke om hvor flott og viktig 5G er.

Morten Rynning kjøpte seg Tesla for å kunne bruke kollektivfeltet, men det var han ikke alene om. Da begynte han å sykle, og oppdaget at det ikke var mange dager der det ikke regnet, var for kaldt eller for varmt. Så kom idéen! Den elsykkelen han tenkte ut og skal sette i produksjon neste år er ikke stort bredere enn en sykkel. Men den skiller seg ut ved å ha fire hjul, to motorer og front og tak som beskytter mot regn. Et tak som er godt egnet til å plassere solceller på og som kan gjøre sykkelen selvladende i mange markeder. For selv om Rynning og medarbeiderne skal drive selskapet CityQ fra Norge, så er dette et kjøretøyet beregnet på verdensmarkedet. De vil bygge broen mellom den tradisjonelle sykkelen og bilen.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Hydro er en av verdens ledende aluminiumsselskaper. Ikke minst har kjøpet av Sapa gjort selskapet til en stor leverandør av aluminiumsprofiler. Selskapet er en gigant på fremstilling av aluminium fra bauxitt basert på norsk fornybar strøm. Men resirkulering spiller en stadig større rolle. Utfordringen er å få tak i alt skrapet og lage høyverdige produkter. Derfor har de utviklet avanserte linjer for sortering av aluminium hvor det brukes røntgen-, virvelstrøm- og laserbaserte sensorer i kombinasjon med trykkluft som blåser de ulike bitene dit de skal. Rundt 75 prosent av all aluminium som er fremstilt noen gang er fremdeles i bruk fordi det er lønnsomt å resirkulere. Selv om Hydro slipper ut minst CO2 med aluminium fra fornybar energi bruker de bare fem prosent av energien til å fremstille gjenvunnet aluminium. Det er ekstremt mye lavere enn konkurrenter som benytter kull til å lage aluminium. Det er viktig når forbruket går opp. Det er vanlig å benytte rundt 50 kg aluminium i nye biler, men i elbiler er det opptil 250 kilo eller mer. I dag snakker vi med konserndirektør for ekstruderte løsninger i Hydro, siv. ing. Egil Hogna

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.

Norge og legene her i landet var tidlig ute med elektroniske journaler. Altså i flertall. Vi mangler altså ikke journaler, men vi står foran et enormt ryddearbeid. De tusen blomster har kanskje fått blomstre og formere seg litt for lenge. Oppryddingen må til for å hindre all tidsbruken som går med til å finne informasjon. Alle de helsearbeiderne som jobber i kommuner, skal få et felles journalsystem, og det skal etableres felles terminologi. Det er enorme og svært kostbare prosjekter som vil lønne seg både i kroner og øre, og i sikkerhet og effektivitet. Det vil også gjøre tilgangen på anonymiserte data til forskning mye enklere. På toppen av det hele må systemet snakke med sykehusenes journaler hvor de også jobber med å rydde opp. Vi blir svett bare ved tanken på dette, men kan konstatere at divisjonsdirektør for strategi og portefølje i e-helsedirektoratet, Karl Vestli, som vi snakker med i dag, ikke blir det. Det er et godt tegn.

Fargebilder er mer enn det vi ser på skjermen og i avisen. Bak ligger masse teknologi og feltet utvikler seg raskt. Professor og PhD Marius Pedersen i ved NTNU i Gjøvik leder et felt som kalles fargebildeteknologi. Her leder han også Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering – Fargelaboratoriet. 400 studerer under Pedersen og de 50 ansatte kommer fra hele 25 land. Det er vel ganske nær rekord skulle vi tro. En ting er å jobbe med hvordan farger gjengis korrekt på ulike plattformer, noe annet er å analysere kunst med multispektrale kameraer. Har kan de generere informasjon som ikke er synlig for øyet og de kan se tekst som Munch har malt inn i Skrik. Slik analyse kan til og med gjenskape hvordan bildet egentlig så ut da det ble malt etter årtier eller århundrer på veggen.

Nils Kalstad er instituttleder for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og koordinerer aktiviteten i Center for Cyber and Information Security. Han er siv. ing. fra Institutt for matematiske fag og har en doktorgrad i informasjonssikkerhet fra Institutt for informatikk ved UiO. På Gjøvik har NTNU svært bred aktivitet innen datasikkerhet. I tillegg til å utdanne nye sivilingeniører på feltet trener de folk i datasikkerhet og holder kontakten med samarbeidspartnere i utlandet. Kalstad opplever at vi står overfor stadig mer sofistikerte motstandere som både vil ha penger og informasjon. Da må vi utvikle beskyttelse i minst like rask takt. Senteret kan smykke seg med mange EU-prosjekter på området og dagen før vårt besøk hadde de innkassert to til på over ti millioner kroner.

Det er mange måter å identifisere en person. Vi er godt kjent med de vanlige måtene vi gjenkjennes av mobilene våre, men alle måter vi beveger oss på er også en måte å gjenkjenne oss på. Ved NTNU på Gjøvik, jobber professor i informasjonssikkerhet Patrick Boars med slike bevegelser og bruksområdene er mange. Ved å analysere både tastaturanslag og måten man utrykker seg på i chat-rom kan man anslå en persons alder og kjønn. Det sier seg selv at det er svært viktig å identifisere en voksen mann som kommer inn i et slikt forum for barn og utgir seg for en jevnaldrende. Analyse av ganglaget kan tilføre mobiltelefoner et ekstra lag med sikkerhet. Den har sensorer som kan avsløre ganglaget til den som bærer den og slik programvare kan lukke uvedkommende ute. Det samme gjelder bilen. Er det ikke en autorisert bruker som kjører den, kan den nekte å gå.

Svært mange av oss, kanskje spesielt de som mener seg, og sikkert er teknisk kyndige, gjør mer i boligens strømnett enn det som er lov. Det er klare regler for hva vanlige folk som ikke er elektrikere, det vil si de fleste av oss, kan gjøre selv. Skuffende lite faktisk. Leder for det lokale eltilsyn i Hafslund Nett, Frode Remvang som vi snakker med i dag, har møtt mang en hobbyelektriker. Noen har tråkket litt over, andre har knapt hatt besøk av en elektriker. Slikt kan det bli brann av og dermed avkortning av forsikringsutbetalingen. Det vi kan gjøre er å bytte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Vi kan skifte vanlige støpsler med to poler, og reparere bordlamper og lampetter med bevegelige ledninger, slik som å bytte bryter.

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Få savner de gamle pinnerakettene ble forbudt i 2008. Ikke minst øyelegene som slipper å jobbe overtid på nyttårsaften. I dag er det batterier som gjelder. Små kanoner som skyter selve fyrverkeriet opp i luften. Når det er kommet til riktig høyde skal en masse kuler med ulik kjemi basert på metallpulver og perklorater antenne og gi oss den gode nyttårsfølelsen. Men det er ikke bare vanlige folk som kjøper slike batterier. Stadig flere byer tilbyr innbyggerne et profesjonelt fyrverkeri, og da snakker vi om et designelement også. Da blir batteriene større og de går av i en rekkefølge som skal gi helt spesielle visuelle opplevelser. På Oslo havn kan kruttforbruket ligge på opptil 100 kg krutt per minutt og showet kan vare i mange minutter. Slike opplevelser skjer ikke bare i friluft. Innendørs pyroteknikk med gassflammer og krutt brukes på svært mange konserter. I dag snakker vi med en av Norges mest erfarne pyroteknikere, Espen Kolstad fra Unique Pyrotechnic.

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Vi skulle tro at når vi spurte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, om å være med i en podcast om energisparing i boligen, at varmepumper vil være svaret på alle sparetiltak. Men nei. Selv om varmepumper er det som ligger han på hjertet peker Mytting Hagemoen på en lang rekke smarte tiltak som mange av oss kanskje glemmer å tenke på i hverdagen. Spesielt de som bor i eldre boliger, og det gjelder jo de fleste, kan ha nytte av å lytte til noen gode råd.

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.

Det har vært et problem for de som trenger en håndprotese at de har måttet velge mellom en som har kraft, eller en som er rask. En knøttliten elektromotor kan ikke være begge deler. Det kan derimot den norskproduserte protesen til Lillehammerselskapet Hy5 fordi den bruker to knøttsmå hydrauliske motorer. Selskapsnavnet spiller selvfølgelig på at det et Hy for hydraulisk, og uttalemessig det samme som high five man gjør med hendene. Å lage en slik hånd, med små integrerte oljekanaler har blitt mulig med 3D-printing. Det gjør at den både er være billigere og mer kapabel enn sine tilsvarende rent elektriske konkurrenter. I dag snakker vi med teknologidirektør i Hy5, Bjørn Olav Bakka

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.

Det kan være en utfordring å handle til jul. Hva er det som er populært og blir satt pris på av mottakeren. Den som vet mye om dette er kommunikasjonssjef i elektronikkbransjen, Marte Ottemo. Hun representerer en bransje som leverer i store mengder under norske juletrær til barn i alle aldre. Også tar vi en tur innom verktøy selvfølgelig.

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

Ingen celler liker å bli forgiftet. Heller ikke kreftceller. Så hvordan få kreftceller og ikke de vi vil beholde til å spise cellegift? Det har norske PCI Biotech en løsning på. De utviklet et stoff og utnytter det og cellenes måte å ta til seg næring på ved å belyse svulster med laserlys. Snart skal de inn i sine første kliniske studier på kreftpasienter. I dag snakker vi med sjefen i selskapet, Per Walday, om teknologien deres og hvordan den kan utnyttes til langt mer enn å fjerne kreftsykt vev.

Professor i medier og kommunikasjon Trine Syvertsen ved UiO har startet på et langvarig prosjekt som skal avsløre mer om hvordan vi er knyttet til mobiltelefonen. Er det mulig å legge den bort mer og redusere litt på den såkalte sjekkeløypa mange har lagt seg til? Sjekkeløype kan sikker bety mye rart, men her dreier det seg om den vanen vi har med å sjekke mobiltelefonen med korte mellomrom. Løypa kan være yr, epost, Facebook, Instagram, SMS og kanskje tu.no. Mange av oss trenger kanskje digital frakobling, eller digital detox som det kalles. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Trine Syvertsen om prosjektet som skal se på våre digitale vaner.

Sjefen i det norske teleselskapet Com4, Stein Andre Larner, forteller at de nå har over halvparten av markedet for maskin til maskinkommunikasjon. Det har de fått ved å bli ved sin lest. De har spesialisert seg på å få alle slags dingser, fra pumper til AMS-målere, til å kunne kommunisere via mobilnettet. De har avtaler med rundt 700 mobiloperatører rundt om i verden. De fleste av dem er nå i ferd med å rulle ut det nye «frekvensbåndet i frekvensbåndet» som skal bære NB-IoT og LTE-M signaler. En standard som vil gjøre slik kommunikasjon mye billigere og gi oss sensorer med ekstremt lavt strømforbruk. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Stein Andre Larner som ser store vekstmuligheter for Com4.

Anette Fischer leder området for telekom og media i DNB. De jobber for å forstå industrien og avdekke alle måter feltet påvirker annen industri og andre sektorer i samfunnet. Ny teleteknologi åpner nye muligheter i svært mange sektorer, men trekker også med seg risiko. Det må finansinstitusjoner som finansierer virksomheter bredt forstå. I mange land sliter telebedriftene enda med gjeld de pådro seg da de ble avkrevet enorme beløp for å få kjøpe spektrum tilbake til da man bygde ut 2G og 3G. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Anette Fischer om utfordringene sett fra DNBs side.

For å observere fra luften har politiet tre helikoptre til disposisjon. De står på Gardermoen. Da blir det langt til Tromsø og mange andre steder i landet. Det å ha et helikopter durende over et område er heller ikke optimalt. En drone derimot, er billig, kan fly stille over et område og observere eller måle opp et åsted i en fei. De er billige nok til å bli tatt i bruk over hele landet. Ikke rart politiet er begeistret. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med operativ leder for droner i politiet, Jørgen Lunde Ronge.

Hvis noen skal få royal tittel for utrulling av bredbånd i Norge, må det være konserndirektør for tele i Lyse-konsernet, Toril Nag. Hun har blitt kalt både fiberdronning og fiberambassadør for sin rolle som drivkraft bak Lyses formidable suksess, som folk flest kjenner gjennom Altibox. Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander. Så gikk det også langt bedre enn selv Nag hadde håpet på. Nå er hele 530 000 husstander i Norge koblet til. I mellomtiden har også konkurrentene oppfattet at fiber er tingen. Vi snakket med Nag på Inside Telecom-konferansen.

Vi har vært på en av de viktigste klimakonferansene i verden - på Zerokonferansen i Oslo. Her møtte vi Zero-sjef Marius Holm og Shift-sjef Bjørn Haugland, for å snakke om hva som må til for å redde jorden. Begge vil at Norge skal ta rollen som utstillingsvindu for både gode løsninger og politikk. Vi har gjort det på elbil, men vi kan gjenta dette på mange andre områder. Zero har gått i bresjen i mange år, og nå får de hjelp av Shift som er medlemsorganisasjonen til selskaper som ønsker å være med på klimareisen - og som ser at dette kan gi selskapene bedre konkurransekraft fremover.   

EKSTRA PODCAST: GPS er ikke alene lenger. Både Europa, Russland og snart Kina har sine uavhengige, men ganske like systemer. Moderne mobiler og dingser med moderne mottakere for GNSS – "Globale Navigasjon Satellitt Systemer" kan ta inn alle sammen. Det gjør at man ser flere satellitter fra trange posisjoner, og det øker nøyaktigheten. Norge er i ferd med å fornye avtalen med EUs Galileo-program og vi, med vårt langstrakte land og aktivitet til havs, har spesielt stor nytte av teknologien. I dag snakker vi med avdelingsdirektør for satellittnavigasjon i Norsk Romsenter, Steinar Thomsen på Inside Telecom sin høstkonferanse. 

Nå begynner temperaturene å bli kjøligere igjen, men vi har lagt mange varme sommerdager bak oss. Dager hvor vi ønsker oss lavere temperatur når vi er inne. I dag snakker vi med en gammel kjenning, David Zijdemans fra Varmepumpeforeningen, om hva som skal til for å stoppe oppvarmingen innendørs. For det å hindre at det blir for varmt inne er det aller beste og billigste tiltaket. Alternativet er å redusere temperaturen mest mulig effektivt.

Få kraftkilder har vært så åpenbare som bølger. Vann som hiver seg opp og ned har enorme energimengder. Likevel har energien vært så vanskelig å få tak i. Utallige teknologier har vært prøvet ut og slått sønder og sammen av kreftene i havet. Bedre har det gått med energibøyen fra Fred Olsen-selskapet Bolt Sea Power. De tar ikke sikte på å forsyne land med strøm, men å forsyne installasjoner til havs med stabil elektrisk kraft i området mellom 10 og 20kWh. Alternativet kan være meget kostbart og ikke alltid stabilt. I dag snakker vi med sivilingeniør Even Hjetland i Bolt Sea Power. 

Årlig bærer nordmenn 770 millioner bæreposer ut av butikkene. Få land er så glad i slike som oss. Men det gjør også at det samler seg opp et lite berg av avgiftskroner,  for vi belastes 50 øre per pose. Mye av disse pengene skal gå til å gjøre noe med problemet. I dag snakker vi med markeds- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm i Handelens Miljøfond. Hun forteller hvordan handelsnæringen har tenkt å bidra. De har allerede delt ut 78 millioner kroner, og nå skal de dele ut ti millioner kroner til glupe nordmenn som vil innovere og komme opp med ny teknologi. I tillegg skal de bruke 20 millioner på ryddearbeid i utlandet, hvor problemet er verre enn her på berget - for ikke å si svaberget. Men det er bare begynnelsen.

I dagens podcast møter vi Jeramy White fra selskapet SeymourPowell. Han er designer, og har jobbet med ulike former for transport av mennesker i en årrekke. Fra de nye flytogene til Virgin Galactics romfartøy som skal ta mennesker utenfor atmosfæren, slik at de kan få et skikkelig blikk på kloden vi bor på og oppleve vektløshet. Det er mye en transportdesigner må tenke på, i tillegg til form og farge. Slik som at vi blir stadig tyngre og hvordan fremtidens flyseter skal se ut. Vi snakker hovedsakelig engelsk i ukens podcast.

Jim Puckett startet sin karriere med å lage filmer for Greenpeace. Det ledet til et stort miljøengasjement, som gjør at han etablerte og nå leder BAN – Basel Action Network. Organisasjonen hans følger søppelstrømmene verden rundt. Til og med med GPS-trackere gjemt i avfallet. Det har ledet til mange pinlige avsløringer for store selskaper. Puckett er bekymret for mye, men aller mest for plast, og han er ikke sikker på at å brenne den er den beste løsningen. Plast deponert på fornuftig måte er et karbonlager.

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud,  Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Det er 30 år siden Sverige avregulerte jernbanen, men det skjedde ikke stort før for ti, tolv år siden. Nå kjører Vy på svenske strekninger, mens SJ skal inn på de norske. Thomas Silbersky er mannen bak det statlige svenske jernbaneselskapets satsing i utlandet. Han har kullsviertro på tog. Men han har det travelt, for det er ikke mange måneder før de skal overta Dovrebanen og Nordlandsbanen.

Ikke alle åtte år gamle programvareselskaper har vokst så mye som Neptune Software. I dag er de 56 ansatte og har 550 kunder. De aller fleste er i utlandet, for her er eksportandelen 90 prosent. Selskapet vokser raskt og de regner med å nå 105 millioner kroner i år. Det er kanskje ikke så rart for de har en løsning på et evig problem. Utviklingsplattformen Low Code reduserer utviklingstiden i IT-prosjekter med fra 60 til 80 prosent. I dag snakker vi med sjefen i selskapet, Andreas Sulejewski.

Behovet for vann og kloakk i bakken, bredbånd, veier, digitale tjenester og mye annet som kommuner har ansvaret for drukner i krangelen om bompenger og rikspolitiske fanesaker når politikerne sloss om oppmerksomheten. Vi fortsetter der vi slapp i forrige uke, og snakker med kommuneingeniør og teamleder for trafikk og vegdrift i Kongsvinger, Kjetil E. Lein. Han er også visepresident i Nito, og vet litt om de kommunale behovene for moderne infrastruktur og hva det koster. Cand Scient Pål Enger er seniorrådgiver i Oslo Kommune i Plan- og Bygningsetaten. Han er også hovedtillitsvalgt i Tekna, og vet godt at selv landets mest folkerike kommune må ha orden på infrastrukturen.

I sommer fikk Odd Richard hyttebesøk av Jan, som ankom med båt. Full av båtskam vil ikke Jan snakke om motorens forbruk per nautiske mil, men heller om neste båtkjøp - som vil bli elektrisk. Jan ble med inn i boden for å sjekke om det var nok elverktøy der, og kunne konstatere at det var det. Det ble dokumentert på video. Vi har oppsummert hva som er morsomt på den fronten og hva vi kan forvente av nytt i tiden fremover.  

I dag tar vi fatt på en svært viktig kommunal oppgave, som politikerne burde være interessert i å debattere. Men siden de ikke gjør det, har vi invitert kommuneingeniør og teamleder for trafikk og vegdrift i Kongsvinger, Kjetil E. Lein. Han er også visepresident i Nito, og har gått vegen fra ufaglært i grøfta til teknisk sjef. Han kan en ting og to om den tekniske ekspertisen kommunene trenger. Vi har også med cand. scient Pål Enger, som er seniorrådgiver i Oslo Kommune. Han er hovedtillitsvalgt i Tekna, og bekymrer seg over at selv en så stor teknisk kompetent arbeidsgiver har vanskeligheter med å holde på seniorkompetansen.

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Raymond styrer Oslo, med et budsjett på 73 milliarder kroner i omsetning og 53 000 ansatte. Byen kjøper varer og tjenester for 27 milliarder kroner i året, og har en formidabel innkjøpsmakt. Her skapes også hver fjerde norske arbeidsplass. Byrådslederen har klare ambisjoner om å utvikle nye teknologibaserte tjenester til befolkningen. I dag har vi snakket med Raymond Johansen om bord på den gamle, nå norskeide båten Raymondu du Puy, som fyrsteparet i Monaco har eid.

Professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU og direktør ved senteret for fremragende forskning (AMOS), Asbjørn Sørensen, fikk i dag den gjeve innovasjonsprisen fra Forskningsrådet. Prisen ble delt ut av Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø under et arrangement på Arendalsuka. Nå snakker vi med prisvinneren og den glade giver, administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd, om hva Sørensen og hans mange medarbeidere i AMO har fått til, og hvordan det skaper resultater for Norge.

En svært populær person på Arendalsuka er Aker Solutions sjef for Havvind, sivilingeniør Astrid Skarheim Onsum. Etter alle protestene mot landbasert vindkraft peker alle nå mot havet. Det er her fremtidens kilde til mer elektrisk kraft ligger. Ikke bare i Norge, men i svært mange andre land. Likevel har landet vårt gode forutsetninger. Ikke bare fordi naturen nok en gang har velsignet oss med fantastiske energiressurser i form av sterk og stabil vind over enorme havområder, men fordi vi kan hente kompetanse fra den industrielle virksomheten rundt skipsfart, olje og gass. Og fordi kysten er pepret med kompetent verkstedindustri. Men det haster, mener Skarheim Onsum.

Widerøe vil fly med strøm. De må bestille nye kortbanefly i løpet av få år, og stiller seg spørsmålet om de skal være fossile, hybride eller nullutslipp. I dag har vi truffet strategidirektør i Widerøe, Andreas Kollbye Aks og sjefen for Rolls Royce i Norge og ansvarlig for selskapets elektrifisering av fly, Sigurd Øvrebø. Dette vil skje her i landet, mener de to. Verden ser til oss på grunn av satsing på elbiler og ferger, og vi har et kortbanenett som er perfekt for elektrifisering.

Andelen elbiler i Norge øker raskere enn noen kunne forutse for noen år siden. Nå begynner ladeangsten å ta over for rekkeviddeangsten. Som første podcast fra Arendalsuka møter vi sjefen for offentlig ladeinfrastruktur i Fortum, Ole Gudbrann Hempel. Hans jobb er å bygge ut den infrastrukturen vi trenger langs veiene, og gjøre det i konkurranse med de andre aktørene som har gått inn i markedet for lading.

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

I dag snakker vi med Høgskolelektor ved Oslo Met og analytiker Dag Inge Fjell om hva som kjennetegner de som endrer verden. Spesielt Steve Jobs, som er en mann han har studert i detalj. Hva var det med den mannen? Og hvorfor ble han til den vi kjente han som? Hvilke egenskaper trengs for å forandre verden slik som Jobs gjorde? Denne episoden varer litt lenger enn vanlig, for Fjell traff hovednerven både hos Jan og Odd Richard.

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

I dag er det femti år siden Apollo 11 landet på månen. Alle som var gamle nok, husker denne direktesendte TV-opplevelsen veldig godt. Da ‎Neil Armstrong som førstemann og ‎Buzz Aldrin som nummer to tok skrittene ut på overflaten. For oss i Norge var det én til som var med til månen, og det var Erik Tandberg. Riktignok satt han på moder jord og kommenterte, men Jan og Odd Richard husker nok ham bedre enn de som faktisk var der. I dag er vi så heldige å ha med Erik i studio, for å gjenoppleve det vi var med på den gangen. Og for å takke den svært erfarne sivilingeniøren for den inspirasjonen han har vært for oss, og for alle som er interessert i teknologi. Det var ikke bare Saturn 5 som løftet seg for 50 år siden. Det var også interessen for teknologi.

Det er nesten underlig at det er hele 50 år siden mennesket for første gang satte foten på månen. Et gigantisk prosjekt, som vi har vanskelig med å gjennomføre i dag, gjorde president Kennedys drømmer til en formidabel suksess. Godt hjulpet av den tyske rakettforskningen fra 2. verdenskrig. I denne halvtimelange podcasten snakker vi med Norges kanskje største rakettentusiast og Saturn 5-elsker, astrofysiker Eirik Newth.

Volvo begynte å se på strøm til bussdrift for 15 år siden, og lanserte de første hybridene i 2008. Det ble en stor suksess. Mindre støy og mye lavere forbruk. Men nå vil stadig færre ha dieselmotor, men helelektriske busser i stedet. Volvo lanserte dem i 2015. Nå er en stadig økende del av produksjonen elektrisk, og mange norske byer kjøper dem. I dag snakker vi med den elektroentusiastiske utviklingssjefen på Volvo Bussar, Marcus Ekman i Gøteborg, om revolusjonen som skjer i markedet for bybusser.

Vi ble ikke helt ferdig med markedssjef hos Yamaha i Norden, Iver Strand, i forrige podcast. Fulle av sommerlig maritim entusiasme og med litt CO2-skam borer vi dypere i påhengsmotorens utvikling. Etter hvert som de har blitt større og sterkere, er de i ferd med å overta rollen som motorene inne i båtene har hatt. 

Industrien som bygger påhengsmotoren er overaskende liten. Likevel finner vi mange produsenter med et rikholdig utvalg, fra knøttsmå hjulvisper til enorme kraftpakker som får knoptelleren opp i store tall. I dag har vi en sommerprat med en av de som kan mest om industrien og påhengsmotorene som lages i Norge. Iver Strand er utdannet bilmekaniker, men jobber som markedssjef hos Yamaha i Norden.

For ett år siden nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å få et bedre beslutningsgrunnlag når de skulle planlegge hva slags transport og mobilitet vi skal ha i fremtiden. For en gangs skyld har de spurt et utvalg tungt besatt med teknologer. Utvalget har sett på de teknologitrendene som vil prege feltet i lang tid framover, og som vil medføre store endringer. Gjør vi smarte valg og utnytter de teknologiske mulighetene, blir fremtidens transportløsninger bedre, billigere og mer klimavennlige. Men om vi fortsetter som før, og bruker fortiden som mal når vi planlegger for framtiden, oppnår vi ikke mye av dette. Dyrt blir det også. I dag snakker vi med leder av ekspertutvalget og sjef for FFI, John-Mikal Størdal. Les hele rapporten her og bli klokere: https://www.regjeringen.no/contentassets/ccdc68196014468696acac6e5cc4f0e7/rapport-teknologiutvalget_web.pdf

At tiden går fort er en gammel floskel, men 200 podcaster har gått veldig raskt unna. Etter å ha laget et par dusin episoder, tenkte vi at nå var det ikke så mye igjen å dekke. Du verden, så feil vi tok. Nå er problemet å få plass til alle ideene, og vi ser ingen ende på dette. Jubileumet for episode 200 er spilt inn som både lyd og video, se TU.no/podcast. Til den store anledningen har vi fått med styreleder i Teknisk Ukeblad Media og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg som gjest. Hun er også en fagperson med professorat ved NTNU i biomedisinsk optikk.

Hver dag sitter tusenvis av pendlere og river seg i håret over manglende dekning på togene i Norge. Mange vil bruke tiden til å jobbe, men å jobbe i 2019 inkluderer for mange å være på nett. Så hva skjer da? Vi har fått besøk av tidligere dekningsdirektør i Telia og nå i sjef for telecom i OneCo Telecom AS, Tommy Johansen. Få kjenner de tekniske utfordringene norske togpassasjerer må slite med, og hva som gjøres for å hjelpe på situasjonen, bedre enn ham.

En gigantisk fabrikk - gigafactory - blir det kalt av Elon Musk. Det er intet mindre enn en slik batterifabrikk styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit, vil bygge i Mo i Rana. Ikke bare det - han vil bygge en vindkraftfarm som kan forsyne produksjonen med fornybar energi. En årlig produksjon på 32 GWh vil komme godt med, ettersom behovet i Europa er anslått til 400 GWh årlig og bare én annen fabrikk er under bygging.  Det er svung over en slik industriplan. Vi får litt Birkeland- og Eide-følelse når vi i dag snakker med industrigründeren.

Den gode gamle halvlederdioden har for alvor overtatt rollen som fremtidens lyskilde. Ikke bare har den fullstendig overtatt for glødelampa, den er i ferd med å skyve lysstoffrøret ut av markedet også. Energibruken reduseres betydelig. Men det er mer enn som så i det nye lyset. Det er også mulig å modellere informasjon inn i lyset fra lysdiodene. Snart kan de blinke så raskt at de kan overføre 100 Mbit/s til en LiFi-mottaker som mange venter skal bli like vanlig som WiFi. Eller de kan brukes til å posisjonere mobilen innendørs med en nøyaktighet på 30 cm. Gull verd for innendørs navigering, og for butikker som vil fortelle kundene hvor de finner varene - og varsle dem om tilbud underveis. Vi snakker med sjef for Signify, tidligere Philips Lightning i Norge, sivilingeniør Tord Christensen.

I 20 år tenkte industrimekaniker og ingeniør Oscar Hovde Berntsen på hvordan man kunne holde orden på buskapen, uten å sette opp og vedlikeholde kostbare gjerder. Etter hvert gikk det opp et lys, og i 2011 startet han selskapet Nofence hvor han er teknisk sjef. De var først i verden med å sette digitale halsbånd på geiter, som er praktisk talt umulige å gjerde inn. Med halsbåndet, som er utstyrt med GPS, mobilkommunikasjon, batterier og solceller, kan de gi dyrene et lydsignal om at nå bør de ikke gå lenger i den retningen. Ellers kommer det et lite støt. Lærekurven er ethvert smart menneske verdig, og plutselig er selv geiter en håndterbar dyregruppe. Så håndterlig at utleie av geiter til kraftselskaper for å holde traseen fra for ettervekst er blitt butikk for bønder. I dag snakker vi med den moderne digitale gjeteren.

Om et par år vil nær halvparten av norske ferger være elektriske, og nå utvikles hybride hurtigbåter på hydrogen og batteri. Statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, ser at behovet for å redusere klimagassutslipp er i ferd med å gi norsk verftsindustri en ledende posisjon i verden. På internasjonale konferanser merker han en stor interesse for den norske satsingen. Godt hjulpet av Vegvesenets offensive satsing har bedrifter som utvikler energilagring og fremdriftssystemer på kort tid skapt en aldri så liten flytende revolusjon. Over 70 elektriske ferger er bare starten. I dag snakker vi med Atle Hamar, en ekte næringspolitisk miljøentusiast.

Det er ikke lenge siden Bjørn K. Haugland var bærekraftdirektør i DNV-GL. Nå leder han Norge203040, som er et klimainitiativ drevet og finansiert av medlemsbedrifter i næringslivet. De vil pushe næringslivet og samfunnet til å oppnå de klimamålene Norge har satt seg. I dag snakker vi med Haugland, som finner sin energi fra det grønne skiftet, om hvordan vi innen 2030 skal ha kuttet klimautslippene med 40 prosent.

Da Rolls Royce Marine ble solgt til Kongsberggruppen nylig, var det én avdeling de ikke ville kvitte seg med: De som driver med elektriske motorer. Rett og slett fordi flyindustrien står på terskelen til elektrifisering. Nå skal Rolls Royce ansette mange nye ingeniører i Trondheim, som kan bli et teknologisenter for fremtidens nullutslippsfly. Vi snakker med sjefen for Rolls Royce i Norge, Sigurd Øvrebø.

Verden trenger en kjemisk energibærer som ikke slipper ut CO2, og det er hydrogen som peker seg ut. Det letteste grunnstoffet har egenskaper som gjør det godt egnet i mange sammenhenger. Det er lett å fremstille, og det kan lagre energi lenge. Ofte har det blitt hevdet at det er en konflikt mellom energilagring i batterier og hydrogen. Det er det ikke. Selv de mest ihuga H2-tilhengerne tror på batteribilen. Men når vi skal frakte tunge ting langt - slik som med trailere, tog, ferger og fly - er hydrogen et godt alternativ. Hydrogen egner seg også når vi i økende grad må lagre veldig store energimengder fra sol- og vindkraft over uker og måneder. I framtidens energisystem er det både batterier for korttidslagring og hydrogen for den lange. Hydrogen vil også bli en viktig gass når vi skal avkarbonisere de store industriene, slik som stålindustrien som i dag bruker enorme mengder kull. I dag snakker vi med en av Norges hydrogenveteraner, markedsdirektør i Sintef Industri, Steffen Møller-Holst, om utfordringene og mulighetene landet vårt har innen hydrogen.

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

I Drammen vil ildsjeler binde sammen området ved jernbanestasjonen med boligområdet på Konnerud, via markaområdet Haukås om ligger imellom. Den såkalte Haukåsbanen vil bli 3,5 km lang og frakte rundt 2000 passasjerer i timen hver vei, i gondoler minst 35 meter over bakken. De skal gå med under et minutts mellomrom. Ti minutter skal reisen ta, og utsikten vil det ikke bli noe å si på. TU har arrangert en informasjonsfrokost åpent for publikum, og spilt inn en denne podcasten på scenen sammen med prosjektleder i Strømskog Eiendom AS, Joachim B. Hansen.

Vi har vært i Førde og snakket med Trond Strømgren, som leder Ocean Hyway Cluster. De skal være et koblingspunkt mot alle som jobber med hydrogen som drivstoff. Målsetningen er klar: Norge skal bli en ledende nasjon for å realisere skip med nullutslipp. Det burde være nok å henge fingrene i. I tillegg til batteriferger for de kortere strekningene, er det mange andre prosjekter på gang - som fiskebåter, hurtigbåter og ferger som skal trafikkere lange strekninger.

«The Explorer» er et av Innovasjon Norges verktøy for å få blest og interesse for norske løsninger og selskaper som grønne og bærekraftige. Målet er å spre det glade budskap og øke eksporten, men er utformet som en slags selvbetjeningsløsning hvor bedriftene selv gjør seg synlige i det utstillingsvinduet som Innovasjon Norge har bygget opp. Dessuten vil de inspirere andre norske selskaper til å utvikle nye løsninger og bli mer synlige. Her kan selskaper fra hele verden flippe igjennom et vell av ulike løsninger og produkter, og knytte kontakter. Vi har snakket med Helene Friis, som har sluttet i Telenor for å være Kirsten Giftekniv for grønne produkter og ideer i The Explorer.

Med femti år i dekkbransjen er det neppe å ta i for hardt å si at Frank Larsen er den som kan mest om bilgummi her i landet. Nå driver han utstrakt kursvirksomhet for å lære opp bransjen i all mystikken rundt bilgummi. For det er nesten ufattelig mye teori og praksis som går med til å skape stadig bedre dekk. I dag snakker vi med Frank Larsen om sommerdekkene som nå skal på.

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

11 000 nordmenn har stilt seg på listen for å kjøpe elbilen Byton. De må holde ut et par år til. Men allerede i år skal de første kineserne få tilgang til bilen, som er et resultat av at topper i den europeiske bilindustrien har invitert topper fra amerikansk IT-industri for å bygge den ultimate bilen. Ikke bare skal den by på revolusjonerende teknologi, den skal bli billig også. I forbindelse med Nordic EV Summit fikk vi en prat med Henrik Wenders, som har vært en av toppene i BMW i mange år før han og ni andre startet Byton for et par år siden.

Om det er hestehoven eller "Sjøen for alle" som er det første vårtegnet skal være usagt. Men når de store hallene på Lillestrøm fylles av lekre kreasjoner beregnet på det våte element, våkner i hvert fall vårfølelsene. Men hva er egentlig årets trender innen fritidsbåt og motor? Og hvordan står det til med bransjen, som tradisjonelt går opp og ned med både konjunkturer og ikke minst været? Slår fjorårets fantastiske sommer ut på kjøpelysten? Vi snakker med daglig leder i Norboat, bransjeforeningen som arrangerer den store mønstringen på Lillestrøm, Leif Bergaas.

Få har opplevd utviklingen av moderne telekommunikasjon som tidligere Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas. Han overtok etter legendariske Tormod Hermansen, og forvaltet arven fra ham svært godt. Under Baksaas vokste selskapet til en internasjonal gigant som har skapt store verdier for hovedeieren - den norsk stat. I over tre år var han styreleder i GSMA, som er den internasjonale sammenslutningen av mer enn 750 teleoperatører og andre selskaper innen mobil og internett-teknologi. Det er her standardene for fremtiden etableres. I dag sitter Baksaas i styret til Ericsson og Statnett, når han ikke er i TU og deltar i dagens podcast hvor vi snakker om tiden hans i Telenor. Om den Bautaen av en mann han overtok etter, og selvfølgelig om fremtiden for telekommunikasjon.

Teknisk Sett markerer 8. mars med en spesial for dagen. Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes lanserte denne uken boken «Hvem spanderer – Fordommer du ikke visste du hadde». TUs Jan M. Moberg har tatt en prat med Sunde om boken og de (innimellom) sensasjonelle funnene og opplevelsene som kommer frem i boken. Marie Louise Sunde er lege og har i tillegg en doktorgrad. Hun jobbet mange år som kirurg, men tok en pause i jobben blant annet for å være forfatter og medgründer av ShesGotThis. I denne podcasten forteller hun vår ansvarlige redaktør, Jan M. Moberg, om bakgrunnen for boken og blir intervjuet om innholdet. Podcasten er tatt opp i forbindelse med et møte i samarbeid mellom TU og Polyteknisk Forening. Samtalen foregår i PFs lokaler med publikum til stede. «Hvem spanderer – Fordommer du ikke visste du hadde» tar opp temaer som helhetlig styring og endringsledelse for økt verdiskaping gjennom reell kjønnsbalanse. Ubevisst og bevisst diskriminering hindrer innovasjon og verdiskaping – og noe er det nesten komisk lett å gjøre noe med. - En engasjerende, viktig og innimellom underholdende bok. Sunde og Ringnes har skrevet en bok alle bedriftsledere bør lese. Og for så vidt alle andre også, mener Moberg. Kristine Masdal Aadne er vår podkastekspert på utlån fra Lørn.tech.

Selv ikke miljøvernminister Ola Elvestuen er sikker på om klimamålene FNs klimapanel har satt kan nås. Men det betyr ikke at vi like godt kan gi opp. Han mener vi må intensivere innsatsen, og peker ut syv områder han tror vil hjelpe oss til å få kontroll med den globale oppvarmingen. I dag er vi på besøk hos ministeren og diskuterer veien han mener må til. Ikke minst det vi er mest stolt av her i landet: å kutte bruken av fossilt drivstoff til kjøretøyer. Selv om det bare er en begynnelse.

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Mange har prøvd, men ingen har løst problemet med Alzheimers sykdom. Kanskje vil det norske selskapet Pharmasum Diagnostics bli de som klarer det. De har funnet molekylet som de mener bokstavelig talt er nøkkelen til å stoppe sykdommen. Det vil passivisere et enzym som ser ut til å være en viktig årsak til sykdommen. Selskapet ble etablert i 2014 av Ph.d. Anders Fugelli og professor i kjemi John Sigurd Svendsen. De håper å begynne kliniske prøver, først med dyr og senere med mennesker. Alzheimers gir store lidelser for både pasienter og familie, som må se at personen forsvinner og dør over en periode på 10 til 12 år. Men alzheimer er også ekstremt kostbart for samfunnet, fordi pleiebehovet er så stort. Det er anslått av at sykdommen, som fortsetter å ramme stadig flere, vil koste rundt 2 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt i 2030. I dag snakker vi med Ph.d. Anders Fugelli.

Bare to år etter etableringen har Cognite på Fornebo snart 200 ansatte fra rundt 20 nasjonaliteter. De har også 30 praktikanter fra universiteter som Stanford og MIT. John Markus Lervik har bygget selskaper før, men ikke så raskt som denne gangen. Han vil lage et selskap som kan være ledende i den nye industri 4.0 alle snakker om. Da gjelder det å håndtere data. Enorme mengder av data. Uten å vikle seg inn i visjoner, som mange andre gjør. Lervik ser at halve verdien handler om å vise fram datagrunnlaget til menneskene i bedriftene. Når det er gjort, kan man begynne å automatisere. I dag snakker vi med Cognitegründeren.

Fra 1. januar 2020 er det slutt på fossil fyringsolje i Norge. Innen da må titusener som varmer seg med parafin og olje ha funnet et alternativ. For mange peker væske-til-vann-varmepumper seg ut som det beste alternativet, og Enova stiller opp med støtteordninger. Dette er en god investering i både i penger og miljø. Hvordan skal vi forholde oss, og hva skal vi passe på? Til å svare på dette har vi besøk av rørlegger og sivilingeniør David Zijdemans. Det er han som lærer opp installatørene og har skrevet mye av læremateriellet deres. På NTNU tok han diplomet med å bygge sin egen varmepumpe med propan som kjølemiddel!

Alt rundt oss blir påvirket av digitalisering på en eller annen måte. Det gjør også landbruket, og i Norge har Yara tatt initiativ til å spre det glade budskap om hva IT kan gjøre for produktene de selger. Ikke bare i Norge, men i alle de 165 landene de er representert i. Ikke noe jorde er likt et annet. De har alle ulike krav til gjødslingen, både i mengde og tidspunkter. For å ha et godt utgangspunkt bruker Yara satellittdata i mange spektre, værdata og jordprøver. Med det som bakgrunn kan de finne ut akkurat hvor mye gjødsel som bør tilføres. Resultatet er større avlinger, mindre overgjødsling og mindre avrenning av verdifulle nitrater som blir til forurensing utenfor jordet. I dag snakker vi med partnersjef i Yara, Pål Øystein Stormorken, om selskapets omfattende satsing på ny teknologi.

Uten det som kalles virtualisering hadde verden sett helt annerledes ut. Det vi opplever av tjenester på nettet fungerer ikke lenger som i gamle dager, da de kjørte på en prosessor i en server. I dag «tror» programvaren at den fremdeles gjør det, men i virkeligheten forholder den seg til nok et lag av programvare som later som det er en prosessor. Det gjør at én prosessor kan gjøre jobben til mange. Dermed blir prisen, strømforbruket og mulighetene til å forenkle administrasjon deretter. Det samme gjelder for lagring og nettverk. I dag snakker vi med Angeliqua Ramming-Gaden i VMware. Selskapet hun jobber i var de som for alvor fikk fart på teknologien som i dag er så utrolig viktig.

IoT, Cloud, Big Data, AI, maskinlæring og andre begreper som betegner moderne IT kan være vanskelig nok å få oversikt over. Men vi kommer til å få flere, og et av dem som er på vei inn er Edge – "kanten". Det som skjer i Edge computing er det som ikke trenger å sendes til den sentrale nettskyen for å prosesseres og lagres. Jo mer data som oppstår over alt fra et utall datakilder, jo mer må vi vurdere hvor alt skal. Mye trenger ikke sendes til nettskyen, men kan behandles og lagres ikke langt unna der de oppstår. Det er både raskere og etter hvert billigere. I dag snakker vi med teknologidirektør i Hewlett Packard Enterprise, sivilingeniør Stig Alstedt.

Ingen kan si hvor gammelt hjulet er, men Atle Timenes og hans medgründer har funnet opp en ny variant. Det begynte med en ide om hvordan de kunne kombinere ideen om en kulepenn med et behov for å flytte gjenstander. Et lite løft, så kommer det ut et hjul i hvert hjørne på eksempelvis et bord eller en stol. Så skal det bare et lite løft til, så klikker hjulene tilbake. Det er et produkt i dag. Men wheel.me har tenkt videre. De vil gjøre stoler, bord, sykehussenger og vegger autonome og talestyrte. Sykehussenger kan ta seg fram selv og vegger kan dele inn møterom på et blunk. For ikke å snakke om når 500 stoler i et konferanserom skal flyttes. Vi snakker med Atle Timenes i Wheel.me om det nye norske hjulet, og den autonome fremtiden til tingene rundt oss.

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Norge og de andre nordiske landene er av de som har best data over befolkningshelsen i verden. I tillegg alle nordmenn hatt et personnummer og det har vi hatt lenge. Så rart det enn høres ut så er det ikke slik i svært mange land. Til sammen er dette en gullgruve for forskere. Vi kan finne sammenhenger som få andre kan. De har rett og slett ikke noe mål i høystakken. Men alt er ikke problemfritt her eller. Våre data er spredt rundt i hundrevis av små og store helseregistre. Til nå har forskere måttet søke til hvert register om å få tilgang til data og de bruker uforholdsmessig lang tid på slik innsamling. Det er mange eksempler på at det har tatt mer enn et år å få data og da kommer de på en minnepinne. Nå vil Direktoratet for e-helse rydde og modernisere tilgangen til data. De vil gjøre det enkelt og mye sikrere å få tilgang til data slik at både pasienter, forskere og medisinsk industri kan få glede av denne nasjonale ressursen. I dag snakker vi med programleder for Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse, Marianne Braaten.

Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med  Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Den skal finnes rundt 17 000 installasjoner med opplysninger om det norske folks helse omkring. Det er hverken effektivt eller sikkert, og det gjør at de som trenger opplysninger ikke alltid får tak i dem. Løsningen er nettskyen, som på så mange andre områder. Ved å flytte mest mulig over på skytjenester, kan man slå en hel del fluer i en smekk. Først og fremst blir sikkerhet og personvern mye bedre, opplysningene blir tilgjengelige for de som trenger dem, og det er mye billigere og enklere å administrere. I dag snakker vi med Helge T. Blindheim i Direktoratet for e-helse.

Salg av strøm har vært avregulert i veldig mange år. Like lenge har vi blitt lovet enorme besparelser om vi bare bytter selskap. Men så mye nytenking annet enn pris har det vært tynt med. Helt til nå. Tibber har tenkt nytt. De selger strøm, men de tilbyr også kundene direkte besparelser. De har bygget en tjeneste rundt strømsalget, som bruker teknologi for å måle isolasjonsgraden rom for rom i boligen. Dette bruker de til å styre varmebehovet gjennom døgnet. De lader elbilen med billigere kraft, og de forbereder for strømstyring når strømprisene varierer gjennom døgnet. I dag snakker vi med Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes.

I dag snakker vi med samferdselsminister Jon Georg Dale. Mannen som er ansvarlig for veier, skinner, flyplasser og alt det andre som gjør at vi kan omgås fysisk. Kanskje enda viktigere er rollen som minister for telekommunikasjon. Det er mye vi lurer på når vi får slippe til på ministerens kontor.

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.

Jan og Odd Richard har tatt en titt på mulighetene som plassen under juletreet byr på. Hva ønsker de seg til jul? Meningene er selvfølgelig delte om dette særdeles vitale spørsmålet, som årlig dukker opp etter at julematen er fortært. Jan og Odd Richard har lagt hodene i bløt for å finne ut hva som bør ligge der. Selvfølgelig farget av egne interesser, som kanskje ikke overraskende domineres av de harde pakkene. Til deres forsvar har de med en bløt pakke også, men også den handler selvfølgelig om teknologi.

Er det noe vi har laget mye av i Norge, så er det panelovner. Så hva er muligheten for at en ny aktør kan ha muligheter i et så modent marked? Store, skal vi tro Philip Bryn-Haugland. Han begynte i familiens selskap og tok fatt i sin egendefinerte utfordring; produsere panelovner med moderne design og ny teknologi. Det lykkes over all forventning. De første Mill-ovnene med glassfront designet han selv. Den andre serien i stål er det Bård Eker Design som står for. Nå selger de ikke bare til norske forbrukere, men eksporterer til Nord-Amerika, Korea og i disse dager starter salget i Kina. Det mest spennende er hvordan de nye ovnene med WiFi kan integreres i smarthus med energistyring. De har laget sin egen app som for en gangs skyld gjør det enkelt å spare strøm. De kan også lett integreres i energiselskapet Tibbers nye intelligente app, og da får man automatisert strømsparingen. På den måten kan panelovnen lære nye triks og oppføre seg så grønt som det lar seg gjøre. Vi snakker med Bryn-Haugland om panelovnens utvikling og fremtid.

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.  

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.

Norsk radarkompetanse er av de fremste i verden. Det er demonstrert ved at en norskutviklet radar skal bli med NASA på den neste ferden til Mars, der den skal se opptil 100 meter ned i bakken. Vi snakker med mannen som har ledet prosjektet ved FFI - Forsvarets Forskningsinstitutt, Svein Erik Hamran. Han skal også fortsette med dette etter hvert som data tikker inn i 2021, etter at Mars 2020 Rover skytes opp våren om under to år.

I dag er vi på besøk i den ærverdige Fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo. Her snakker vi med Morten Dæhlen, som er dekan, det vil si sjef ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO. Sammen med visedekan for innovasjon og samfunnskontakt, Kristin Vinje har han store planer i form av en ny strategi for å heve kvaliteten på utdanningen og forskningen ved fakultetet. De er gode i dag, men vil bli blant de beste i Europa. Nå skal verdien av grunnforskningen, hvor de på flere områder er helt i verdensteten, synliggjøres. De skal bli mer åpne mot næringslivet og det offentlige, og fagene skal spisses i store satsingsområder. Den nye strategien skal gi de 6000 studentene og 820 doktorgradsstudentene et løft og en enda viktigere posisjon når de kommer ut i arbeidslivet.

I dag er vi i Ålesund og snakker med Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), som skal få fart på nye bedrifter. – Vi er Norges mest næringsnære campus, mener Håvar Risnes, leder i StartUp & ScaleUp. De er omgitt av industri, forskning og utdanning. Midt i denne teknologiske buffeen har de bygget et solid akseleratormiljø omgitt av gode krefter. Her skal gode ideer få vokse. Ikke bare til de første grønne bladene viser seg, men til selskapene blir mer robuste. 70 prosent av alle som søker seg hit er sunnmøringer. Og det er vel all grunn til å tro at dette kommer til å ta av, med den gründertradisjonen som ligger i blodet på folk i denne delen av landet. Selvfølgelig er det mange industrielle klynger som spinner av folk med ideer, men det dukker også opp mange andre nye ideer som de skal gi gjødning i den tidlige vekstfasen.

I motsetning til biler og andre masseproduserte fremkomstmidler er alle skip individuelle skapninger. Med både en, to og tre motorer. Nå får de også dieselelektrisk drift og batterier. Hvordan alle mulighetene skal brukes for å få båten til å gå mest mulig økonomisk, og slippe ut minst mulig klimagasser, har ikke vært enkelt til nå. Med så mange sensorer og pådrag som moderne skip har, er det nesten umulig for et menneske å optimalisere driften. Derfor trengs avansert datateknologi, maskinlæring, AI og alt den andre teknologien vi kan bruke på å løse alle likningene. Men så blir resultatet opptil 15 prosent mindre drivstofforbruk. I dagens podcast fra Ålesund snakker vi med forretningsutvikler ved Rolls Royce, sivilingeniør Marte Ellingsen Tyldum, om hvordan de bygger individuelle løsninger for å gjøre skip mest mulig økonomiske og klimavennlige.

To smarte sivilingeniørstudenter fra NTNU fikk en glup idé, og startet bedriften MovieMask. Nå er de seks ansatte i Forskningsparken i Oslo og har solgt 12 000 filmmasker. Den opprinnelige ideen var å lage en maske til mobilen, og la brukerne se innhold på det som via den unike optikken så ut som en 100 tommers TV. Mens andre gikk for VR i 3D, mente de at potensialet i 2D med dagens høyoppløste mobiler ikke var utnyttet. Nå slipper de en ny utgave av masken. Denne gangen med hull i. I tillegg får man noen enkle pappfigurer og en pappterning. Ideen er selvfølgelig å utnytte mobilen til å vise AR. Så enkelt kan det gjøres. Vi sitter i studio og lar oss imponere. En terning foran mobilens kamera og vips er man et hjerte gjengitt som en 3D-representasjon. Vi snakker med medgründer Harald Mannheim og NTNU-student og AR-utvikler Maria Nylund om de nye mulighetene som superbillig AR tilbyr.

Inmarsat har en lang historie tilbake til 1979 for å gi satellittkommunikasjon til sjøen. Da ble de opprettet av FNs maritime organ IMO, og i 1999 ble selskapet privatisert. I 2011 kjøpte de det norske selskapet Ship Equipe som drev med kommunikasjon i VSAT-båndet. Da fikk de kompetanse og nettverket i et mer moderne frekvensbånd, som kunne gi bedre bredbånd til sjøs. Siden den gang har de bygget sitt eget satellittnettverk i dette båndet. Veldig mye av produktutvikling og support for maritime bredbåndskunder ligger nå i Ålesund, hvor vi finner 90 personer som er lokalisert hos Norsk Maritimt Kompetansesenter. I dag snakker vi med Kjetil Sætre Breivik, som er direktør for produktutvikling i Inmarsat.

Vi er i Ålesund og snakker med sjef for designavdelingen i Offshore Simulator Senter, Jørgen Drønnen. Han har stått bak flere simulatorer for offshore og skip, men også nå for smarte byer og broer. Den største simulatoren er bygget inn i en gigantisk kule 13,5 meter i diameter. Innsiden er belyst av 35 prosjektorer med 50 millioner piksler. I tillegg har de to mindre kuler på 4 meter i diameter, og simulatorer for ROV-er og for dekkoperasjoner og lasthåndtering til opplæring. Senteret har utviklet sin egen programvareplattform. Nå inviteres industrien til å bygge sine egne anvendelser på toppen av plattformen, slik at den blir mer tilgjengelig for alle slags selskaper. De har tatt en aktiv rolle overfor studentmiljøer for å spre kunnskap om anvendelser og bruk.

I Ålesund ligger nå det nasjonale senteret for testing og bruk av virtuelle prototyper, eller digitale tvillinger som de kalles. Her skal industrien få tilgang til utstyr og kunnskap om bruk av digitale tvillinger før de eksisterer. Slike modeller vil ha de samme egenskapene som slitestyrke, fasthet, levetid og andre som de virkelige komponentene vil ha. De kan inspiseres i 3D med VR-briller, testes digitalt og settes sammen med andre virtuelle komponenter. Potensialet for raskere og rimeligere utvikling og bedre konkurransekraft er stort. Vi er i Ålesund og snakker med Jan Børre Rydningen, som er seniorrådgiver i Innovasjonsselskapet ÅKP. Her er katapultsenteret Digicat lokalisert.

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt!   I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Podcasten Teknisk Sett sender herved sin episode nummer 150! Vi feirer snart tre års nerding med en liten skål, og viser også hele jubileumsepisoden på video på TU.no.  Dagens episode har mange temaer - et av dem er klimaendringene. Selv om Odd Richard er teknologioptimist, er han bekymret for tempoet i klimatiltakene.  – Det går ikke fort nok, Jan! Jeg tenker på barnebarna mine, sier en alvorlig Odd Richard i ukas episode. Kan kjernekraft være en av løsningene? Energi har i hvert fall vært et gjennomgangstema i Teknisk Sett, med ulike innfallsvinkler.  Heng med på jubileumsepisoden og hør mer om veivakselen, hydrogen, store TV-er, millitærteknologi og mye annet spennende.

Avtroppende generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen, er nå blitt administrerende direktør i Virke. Det betyr også at han ikke lenger er styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Vi ønsker Ivar lykke til i den nye jobben, og benytter anledningen til å snakke om hans erfaringer i rollen han forlater.   Det han først og fremst understreker er at teknologer trenger vi flere av. De er etterspurt i alle sektorer av samfunnet, og når han titter inn i krystallkula ser han at dette behovet kommer til å øke i årene fremover. Også i den organisasjonen han nå skal lede. Det å bli ingeniør betyr ikke at du ikke trenger å være kreativ. Tvert imot. Ungdom med interesse for realfag kan glede seg til en karriere hvor de får utfoldet alt de har av kreativitet.

  Benedicte Schilbred Fasmer er konserndirektør for bedriftskundene til DNB. Hun stiller opp på Teknisk Sett fra DNB NXT i Ålesund, ett av 19 arrangementer der gründere, større bedrifter og investorer møtes for å kanskje jobbe sammen. DNB oppfatter det som en samfunnsoppgave å hjelpe gründerne, samtidig som de selv håper å få gevinst når noen virkelig lykkes. Det etableres 60000 bedrifter i Norge årlig, men bare halvparten overlever. Det er viktigere enn noen gang å få etablert det nye næringslivet vi skal leve av i fremtiden.

Historien om Maritime Robotics er et lite industrieventyr. Fra en sped begynnelse i 2005 har selskapet bygget opp en portefølje av ubemannede farkoster for datainnhenting både i luften og på havet. Nå omsetter de for nesten 25 millioner kroner, og markedet vokser raskt. De ulike plattformene kan bære en rekke ulike sensorer. Noen har elmotor, noen er fossildrevne og noen henter fremdrift og strøm fra bølger og sol. Vi snakker med styreformannen i selskapet, Geir Olav Kjøsnes, som vi traff på Arctic Drone Event i Longyearbyen.

Vi er klare med vår andre podcast fra Longyearbyen på Svalbard. Denne gangen møter vi lederen for arktisk teknologi ved UNIS – Universitetssenteret på Svalbard, professor dr. Arne Aalberg. Han har en 100 prosent stilling der oppe i tillegg til en 20 prosent stilling ved NTNU. Men i praksis jobber han mye mer enn 120 prosent. Fordi han liker det. Det skal ikke skje forskning og utvikling på Svalbard som kan gjøres på fastlandet. Men det er det ikke alt som kan, så forskere og de som underviser her har mer enn nok å henge fingrene i, fra problemstillinger rundt permafrost til innsamling og prosessering av arktiske miljødata.

Podcasten Teknisk sett har tatt turen til Svalbard! Dette er episode 1 av 3 fra besøket. Fra å være en norsk bastion i nord, der penger ikke spilte noen rolle så lenge vi kunne markere norsk virksomhet på Svalbard, er Store Norske Spitsbergen Kullkompani i dag en mye mindre virksomhet. De driver ut mellom 130 og 150 000 tonn kull fra Gruve 7, ikke langt fra Longyearbyen. Vi har vært på Svalbard og snakket med direktør Jan Morten Ertsaas om fortid, nåtid og fremtid for kulldriften og energiforsyningen i Longyearbyen.

Teknologiakseleratoren Techstars skal jobbe med oppstartsbedrifter innen energi. Snart rykker ti små selskaper med store ideer inn hos Equinor på Fornebu, der de skal hjelpes frem med rådgiving. Vi snakker med Audun Abelsnes, som er Techstars mann i Norge. Han brenner slik for ideen at han ikke klare å sitte under opptaket. Han måtte hoppe litt av begeistring av og til.

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har en lang tradisjon tilbake til etterkrigstiden som samler inn og forvalter kunnskap som er viktig for forsvaret. Samtidig har institusjonen på Kjeller hatt enorm betydning for det sivile samfunnet. Vi har fått industrivekst direkte rettet mot militært utstyr, men har i stigende grad også gitt sivil industriell vekst. I dag snakker vi med sjefen for FFI, John-Mikal Størdal, om forskningsinstituttets rolle i samfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor i årene fremover.

Vi er på vei til Mars, men fortsatt mangler vi en del grunnleggende forutsetninger for å bosette oss på den røde planeten. Hvordan fungerer for eksempel svangerskap og fødsel når tyngdekraften bare er en tredjedel av jordas? Hvordan i all verden skal vi takle tenåringer som er født og oppvokst på Mars? Dette er det forsket lite på. I denne spesialpodcasten møter vi igjen Eirik Newth, som faktisk er litt mer skeptisk til Marsreiser etter å ha vært på Marskongress i USA. For hvordan skal han trives på en planet som ikke tillater kattehold?

Det er ikke alle som vet hvor lange tradisjoner Norge har på fremstilling av hydrogen. Det som begynte hos Norsk Hydro på 20-tallet videreføres av selskapet NEL. Vi snakker med markedssjef i NEL, sivilingeniør Bjørn Simonsen, om hvordan de bygger opp produksjonen av elektrolysemaskiner på Notodden og fyllestasjoner i Danmark for å kunne levere nesten 500 hydrogenstasjoner til Nikolas lastebiler i USA. Det er ikke rart Simonsen smiler bredt.

Den internasjonale radioutstillingen IFA i Berlin burde kanskje byttet navn. Da første utgave gikk av stabelen i 1924, dreide det seg bare om radioapparater. Det er en ufattelig liten del av det som årlig utspiller seg i slutten av august hvert år. Hit kommer alle med ambisjoner om å vinne gehør for sine innovasjoner, og som alltid er det de store teknologiaktørene som dominerer. I år var racet om å bli den foretrukne leverandøren på smarte stemmetjenester påtakelig, og både Google og Amazon var sterkt tilstede. Det var de vanlige forbrukerelektronikkgigantene også, og det lå vel i kortene at de nå vil at vi skal skifte ut TV-en igjen. Budskapet er at den bør være svær og ha 8K oppløsning. Kort sagt er det mange trender og et mylder av produktlanseringer. Jan og Odd Richard oppsummerer inntrykkene etter sistnevntes teknologi-pilegrimsreise reise Berlin.

Borer du ned til 1500 meter i Norge er temperaturen i fjellet på mellom 25 og 30 grader. En tilnærmet evig energikilde drevet av henfall av tunge grunnstoffer. En slags kjernekraft, men en som er miljøvennlig og tilgjengelig overalt. I motsetning til vind- og solkraft er geovarme ikke avhengig av at det blåser eller at solen skinner. Ikke av fyllingsgraden i vannmagasinene heller. Den er der hele tiden. Dette vil norske Rock Energy utnytte. De vil hente opp varmen gjennom dype borehull. På Gardermoen har de boret to energibrønner ned til 1500 meters dyp som skal holde rusegropa isfri. Det vil gjøre at et strømbehov på en megawatt kan brukes til andre formål. I dag snakker vi med sjefen for Rock Energy, Thor Erik Musæus, som forteller om prosjektet og hvordan de ser for seg framveksten av en ny type energibrønner både her i landet og til andre land. En eneste slik brønn kan produsere like mye energi som 20 vanlige energibrønner på 200 meter.

Det tre år gamle selskapet Zivid er basert på årelang forskning fra Sintef i Oslo rundt maskinsyn. Det er et område med et veldig stort vekstpotensial på to områder. For det første står det millioner av «blinde» roboter i industriene over hele verden. Kan de utstyres med syn, kan de bli enklere å programmere og få evnen til å håndtere oppgaver som ikke krever så nøyaktig forberedelser. Spesielt når vi nå går inn i en verden hvor billige roboter skal jobbe sammen med mennesker. Det gjør at de kan ta seg av mindre jobber og automatisere oppgaver som ikke har vært lønnsomme til nå. Perfekt for Norge. Det andre markedet som kan bli enda større er å gjenkjenne produkter i kasser. I dag må vi stort sett bruke mennesker til å plukke i lagre. Det kan roboter med syn ta seg av i fremtiden, og de kan jobbe døgnet rundt. I dag snakker vi med teknisk sjef og sjef for produksjonen i Zivid, Arild Ulfeng. Han er ingen nykommer på dette området og har bakgrunn i projektormiljøet i Fredrikstad og fra kamerakonstruksjon i Tandberg/Cisco.

Mange er bekymret for Elon Musk. Oss inkludert. Han viser tydelige tegn på å være helt utslitt, og mye av det han sier og gjør tyder på det. Men én ting er vi og de fleste andre enige om: Musk er en genial fyr, som har revolusjonert flere industrier over et bredt felt. Nå kan han havne i trøbbel på grunn av uttalelser rundt børsnoterte Tesla. Slikt ser amerikanske myndigheter strengt på. Men går vår beundring av fyren nedenom av den grunn? Definitivt ikke. Jan og Odd Richard har fått med astrofysiker, forfatter og ikke minst taleføre teknologinerd, Eirik Newth, til en podcast om vår store helt.

Norge har klart å gjøre elbilen til det foretrukne kjøretøyet. Enten har folk en elbil eller hybrid, eller så planlegger de å kjøpe en neste gang. Den norske elbilpolitikken har virket, godt hjulpet av dieselmotorens krise. Men skal vi luke utslippene ut av trafikken må vi elektrifisere de tunge kjøretøyene også. Det er ikke like lett. Trailere er bygget for å kjøre langt og lenge. Da er det ikke lett å bruke mye tid på å lade batterier. Dessuten vil enorme batterier ta mye av netto lastekapasitet. Professor i bygg og miljøteknikk ved NTNU, Rolf Bohne, er en av forfatterne bak studien ELinGO, - Elektrisk infrastruktur for godstransport. Den undersøker hvordan vi kan utstyre viktige norske veistrekninger med elektrisk infrastruktur som gjør at trailere og andre kjøretøyer kan få kraft til fremdrift og batterilading mens de kjører. Da kan vi slå to fluer i en smekk. Tungtransporten blir karbonfri og trenger ikke store batterier.

Norge har hatt god tilgang på gamle militære fly. Spesielt fra andre verdenskrig. Det var masse av tyske fly her under andre verdenskrig og mange av dem falt ned over land, i sjøer og i havet. Mye er selvfølgelig borte, spesielt av delene som besto av aluminium og magnesium, men stålet er godt bevart fordi lettmetallet «ofret» seg. Ved flymuseet i Bodø gjøres det et betydelig arbeid for å restaurere gamle fly. Frivillige mekanikere og ingeniører har restaurering som hobby og gjør et uvurderlig arbeid på frivillig basis som ikke har vært mulig å finansiere på annen måte. Sammen med TUs egen fly- og millitærnerd, journalist Per Erlien Dalløkken, har vært på besøk i restaureringsbua og sett på arbeidet. I denne podcasten snakker vi med major Anders Utgård. Han er forsvarets sjef for museet og for flysamlingen på Gardermoen om det frivillige arbeidet som utføres.

Hvordan står det egentlig til med de norske gründerne? Noe har definitivt skjedd de siste årene, spesielt etter de siste årenes utvikling i oljebransjen. I Forskningsparken i Oslo jobber 300 mennesker i et helt spesielt gründermiljø. Startuplab består av rundt 80 oppstartsselskaper innenfor teknologi, i et lite økosystem som tilbyr nettverk og kompetanse. Men er det ikke fare for at deltakerne stjeler hverandres ideer? Vi tar en prat med Karianne Melleby, Director corporate partners i Startuplab, for å høre hvordan dette fungerer.

Allerede når du kommer til Luftfartsmuseet i Bodø får man et inntrykk av hva som er innenfor. Der står en Hurricane på tippen av en søyle. Riktignok er det en fullskala modell i glassfiber, men innenfor får vi se «the real thing». Her står tyske fly fra andre verdenskrig, og norske fly som opererte fra England under krigen. Vi finner også de ikoniske flyene fra den kalde krigen, som Starfighter og Freedom Fighter, for ikke å snakke om det legendariske NIKE-missilet. Den svære raketten som kom på 60-tallet akselererte så fort at den var supersonisk etter 12 meters flukt. Sammen med TUs egen fly- og millitærnerd journalist Per Erlien Dalløkken snakker vi med major Anders Utgård. Han er forsvarets sjef for museet og for flysamlingen på Gardermoen og kan det meste om luftens helter over Norge.

Maskinlæring er både den nye skurken og den nye ridderen innen datasikkerhet. De store IT-aktørene tapper oss for informasjon på alle mulige måter. Til felles beste. Da kan de svare på alle spørsmål, de skjønner norsk, de skal hjelpe de nye autonome bilene som kommer. Algoritmene trenger oss og vi trenger dem. Men de snille er ikke alene om å utnytte dette. Skurkene bruker også maskinlæring og AI. Og mottrekket er at sikkerhetsselskaper bruker den samme teknologien for å avsløre angrep. En klassisk våpeneskalering. Vi snakker med datasikkerhetsekspert Christian Sandberg for å forstå den nye kalde og varme krigen som foregår på nettet. Han leder sikkerhetsselskapet Check Points teknologgruppe for avanserte sikkerhetsløsninger i Europa.

I Bodø finner vi et av de viktige museene i Norge. På Luftfartsmuseet kan vi få et glimt inn i den norske sivile luftfarten og hvordan den har utviklet seg fra begynnelsen av forrige århundre frem til i dag. Den største delen av samlingene er viet den militære historie, men også i den sivile delen finner vi en masse gullkorn både med faste og roterende vinger. I dagens podcast snakker vi med førstekonservator for den sivile delen av Luftfartsmuseet i Bodø, Olav Gynnild. Med til å hjelpe oss har vi med TUs egen fly- og, ikke minst, helikopternerd, journalist Per Erlien Dalløkken. Vår konklusjon er at folk i Norge bør unne seg en dag i Bodø. Det er mye fint å se der, men velg Luftfartsmuseet først. Det gjorde vi, og angrer ikke på det.

Denne gangen har vi fått med oss forsknings- og utviklingssjef Tina Helland fra Jotun for å besvare det store sommerspørsmålet: Hva skal vi male huset og ikke minst beise terrassen med? Det er lett å gå seg vill i produkter og påføringsteknikker, spesielt på terrasser. Skal du ha det beste resultatet må du ikke dynge på med vannløselig beis. Den skal påføres og trekkes av slik at den trekker inn der den hører hjemme.  Helland peker også på at ikke alle malinger og beiser er like. De dyrere variantene har mer av de kostbare kjemikaliene i seg. Ikke minst gjelder det tilsetninger av biocider som holder alger og sopp unna på terrasser og husvegger. De som maler huset hvitt, bør også ta en titt på maling som er utviklet spesielt for hvite hus som får lav overflatetemperatur i sola. Da er det best med egen kjemi for å holde skitt og sopp unna. Men beis og maling er ikke alt som trengs for å stoppe sopp og skitt, fremholder Helland. Husvask er et godt hjelpemiddel. Husk det, folkens - da blir huset både penere og sunnere!

De færreste som ferdes langs norske populære hytteområder ved sjøen har unngått å legge merke til at vannscooteren nå er tillatt. Etter mange år med smugkjøring er det nå lov, ikke bare å eie, men å kjøre vannscooteren. Få motordrevne dingser er så rendyrkede leketøy som disse. Dette er ikke noe du anskaffer for å dorge makrell. Vi snakker med salgssjef Einar Grindvold hos BRP Norway, som er en den største importøren av vannscootere til Norge.

Om sommeren kiler båtinteressen i mange nordmenn,  og salget av nye båter skyter i været. Hva slags båt skal du ha? Skal du ha motoren inni eller en påhenger? Hva er best på sjøen, hva utnytter plassen best og hva er billigst? Diesel fremstår med lavere forbruk og avgiftsfritt drivstoff, men er det lurt å la seg blende av kostnadene på drivstoffet? Disse og andre spørsmål svarer den erfarne båtkonstruktøren Egil Ranvig i selskapet Cormate på i dagens podcast.

I dag snakker vi med Henrik Wold Nilsen i Storebrand. Han er utdannet partikkelfysiker med en doktorgrad fra Universitetet i Freiburg i Tyskland, og har bakgrunn fra CERN. Det kan virke som et langt sprang fra elementærpartikler til å forvalte Storebrands grønne fond, men han synes det er en god bakgrunn. Det gir grunnlag for å forstå teknologi som skal erstatte de fossile energikildene vi bruker i dag. De såkalte plussfondene investerer langsiktig i grønne alternativer inspirert av de lange målene nedfelt i Parisavtalen. Storebrand skal ikke bare sørge for å maksimere pensjonen til folk, men også være en aktiv investor i alternativ energi. Det er bra for alle som skal bli pensjonister om flere tiår fra nå. Wold Nilsen er en av fire forvaltere som har satt 180 milliarder kroner, eller rundt en tredjedel av Storebrands fondskapital, i 1500 spennende selskaper.

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

For fem år siden begynte markedet virkelig å ta av for robotgressklippere. Av de rundt 100 000 gressklipperne vi kjøper i år vil rundt en tredjedel være roboter. År etter år er de blitt bedre og mer avanserte, og sparer oss for slitet og kjedsomheten ved å dytte rundt på en selv. Dessuten blir plena mye penere og selvgjødslende når den får seg en ørliten stuss en gang i døgnet. I dag snakker vi med produktspesialist i Husqvarna Norge, Oddmund Ihle. Han gir råd til de som tenker på robotisering av hagen og peker på fallgruver man bør unngå, som å kjøpe en som er for liten. Da må den gå nesten døgnet rundt for å få has på etterveksten, og det kan jo være greit å kunne bruke plena selv også.

Det å kalle et produkt for Remarkable er temmelig ambisiøst, men det er akkurat hva det norske selskapet med det samme navnet har kalt sitt nye skrive- og lesebrett. Som eneste i verden har de klart å bygge en teknologi som gjør det mulig å skrive på elektronisk papir. Resultatet er det beste av begge verdener. Den som befolkes av skrivepapir og den som bebos av nettbrett. Med Remarkable kan man skive i sola. Vi snakker i dagens podcast med kommunikasjonsdirektør Henrik Faller om ideen, teknologien og hvordan de som startup har vokst raskere i sitt første år enn både Gopro og Fitbit. Det er jo virkelig bemerkelsesverdig for et hardwareselskap. Attpåtil et fra Norge.

Teknologisjef Loek Vredenberg i IBM tror at fremtidens informasjonsteknologi vil omslutte oss gjennom livet. Det har vært en gradvis utvikling siden 50-tallet, men med noen skikkelige hopp underveis. Fra å være noe som hjalp oss i hverdagen, er dette nå selve grunnmuren i veldig mye ny virksomhet. Mens jern, kull, olje brakte oss veldig langt, er IT nå den motoren som i rasende takt gir oss nye virksomheter, forretningsmodeller og som gir og tar arbeidsplasser. Mange synes IT spiller en veldig stor rolle i dag, men det er bare barnemat i forhold til det som kommer. Ikke alt vil være positivt, tror Vredenberg, som tror Science Fiction-forfattere kommer til å få problemer med å tenke ut fremtiden raskere enn den kommer.

Børge Strand-Bergensen driver med mye rart, men en av de mange spesialitetene hans er lyd. God lyd, for å være mer presis. Han lot seg forbløffe over at folk tok til takke med dårlig strømmelyd, når de var vant med CD-er og andre lydkilder med høy kvalitet på stereoanlegget. De koblet mobilen eller PC-en til anlegget og kjørte i vei. Vi har byttet kvalitet mot nytteverdi, men det går an å få begge deler. Det er ikke noe galt med den digitale strømmelyden, men den analoge lyden som kommer ut av datamaskiner eller mobiler er ikke bra. Derfor har lydgründeren bygget sin egen digital til analogomformer som han selger over hele verden og høster mye ros for. I stedet for å overlate jobben med å produsere analog lyd fra ettall og nuller til dingsene våre overtar hans lille boks oppgaven. Og den gjør det mye bedre. Det har vi selv hørt. I dag snakker vi med lydspesialisten om hvordan det er mulig å få topp lyd i gamle stereoanlegg selv om vi foretrekker strømmetjenester.

Christian Sandberg er leder for sikkerhetsselskapet Checkpoints teknologgruppe for avanserte sikkerhetsløsninger i Europa. Gjennom mange år har han sett hvordan trusselbildet har utviklet seg og blitt profesjonalisert. Ikke minst etter at vi ble hekta på sosiale nett. Nå må vi passe på identiteten vår, og ikke minst passe på mobilen. Ellers kan det gå som Senterpartiet så smertelig har fått erfare, og det kan være svært vanskelig å få fatt på synderen. De fleste ligger etter, enten de er politikere, skoler og bedrifter. Ikke er det lett heller å forsvare sin sosiale sikkerhet. Men noen løsninger er under oppseiling, selv om de har begrensninger. Dette handling ikke bare om nakenbilder på avveie, men om utpressing nå eller i fremtiden. Ofte vet de store aktørene og andre mer om deg enn du kunne drømme om. Spesielt når data er blitt handelsvare. Til og med nasjoner og presidenter må passe seg.

I Norge har vi drevet med standardisering i hundre år. De færreste tenker vel ikke særlig over standardisering i hverdagen. Vi tar det for gitt at alt virker og passer sammen. Men uten nasjonal og internasjonal standard hadde alt vært mye mer kaotisk. Standardisering, uansett hvor lite vi tenker over det, er en bærebjelke for å bygge samfunnet vårt på en enklere, tryggere, sikrere, og mer bærekraftig og lønnsom måte. BNP hadde vært mye lavere uten at noen tok jobben med å finne de felles multiplumene vi er så avhengig av. Administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, gir oss en innføring i hva standardisering går ut på, og hvorfor det er så viktig.

Industrien har veldig mye å hente på å grave etter kunnskap i data de allerede har. Her ligger så å si digitalt gull som kan brukes på en lang rekke områder. Få har sett dette tydeligere enn Kongsberggruppen, og de har tatt konsekvensen av det. Kongsberg Digital ledes av erfarne Hege Skryseth, og har over 500 ansatte. De skal sørge for at data som før har vært gråstein kan bearbeides til edle resultater. Kongsberggruppen har store behov på sine egne store områder, som maritim, olje og gass og vind på land og til havs. Nå skal alle installasjoner få sin egne digitale tvilling. En modell som har alle data fra sitt fysiske søsken, og som representerer den i datasenteret. Det er det Hege kaller den statiske digitale tvillingen. Den dynamiske sådanne har også alle arbeidsprosesser i modellen, og da kan den utvikles til en mye mer autonom variant som kan bli til noe vi i dag gjerne omtaler som selvkjørende. Kongsberg Digital er allerede i gang med slike dynamiske tvillinger for å bedre kunne drive vindkraft og å kunne flytte prosesser fra plattform til landbaserte kontrollrom, eller la de drifte seg helt selv. Hør Hege forklare.

IBMs norske sjef; Arne Norheim, har levd mye av sitt liv utenlands og sett selskapet og hvordan det har utviklet seg fra mange vinkler. Nå skal han styre skuta, som er veldig forskjellig fra det han en gang begynte da IBM nesten var synonymt med IT på 80-tallet. Men fra midten av 80-tallet da de leverte vanvittige resultater, gikk det utenfor til underskudd syv år etterpå. Da begynte snuoperasjonen som Nordheim har tatt del i. I dag ser han at vi i Norge har levd veldig godt og unngått kriser som har rammet mange andre land. Det gjør at vi ikke har strukturert landet som vi burde, og vi er ikke like sultne i alle sammenhenger.

Hva kan bildeanalyse av si om muligheten for å bli frisk av kreft? Det jobber de med på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi har fått besøk av professor i digital bildeanalyse Fritz Albregtsen, som jobber med hvordan de kan hvordan de kan bruke kvantitativ bildeanalyse for å sikre prognoser for kreftpasienter. Utgangspunktet er kreftsvulster som er operert ut av pasientene. De er preparert slik at de kan fotograferes digitalt gjennom et mikroskop. På den måten kan de si noe om DNA-tråden i cellekjernen og trekke konklusjoner ut fra to ulike parametere. Det gir et statistisk svar som man ellers trenger svært avanserte DNA-analyser til. Målet er å kunne gi mer presise svar om kreften til den enkelte slik at behandlingen kan individualiseres og bli mer effektiv.

Ukens gjest Trond Heldal står bak det som kan bli neste generasjons smarte klær. Selskapet han var med å starte, Osmotex, bruker strøm og osmose for å flytte fuktighet fra innsiden av ytterklærne og ut i luften. Det var jo det såkalte membranjakker lovte da de kom på 70-tallet, med som vi alle vet er reklamen bedre enn virkningen. I høst kommer den første jakka på markedet under merket Kjus. Først til alpinmarkedet, men langrennsfolk trenger neppe vente lenge. Det er bare en begynnelse. Slike klær trengs i mange sammenhenger. Ikke minst hos brannfolk, politiet og militære som må bære tykke klær og beskyttelse selv om det er smellvarmt. Da kan avfukting være gull verd. Når man først har et batteri og strømforsyning i klærne er veien til enda smartere klær åpen. Da er det lett å bygge inn sensorer for å overvåke fuktighet, temperatur og akselerometre for å styre prosessen. Siden alt styres fra en app kan værdata og andre parametere være med for å optimalisere enda mer.

I svært mange år har det vært sagt at bare vi kan utnytte egenskapene til de aller minste partiklene, elektronene eller fotonene, så kan vi lage datamaskiner med en nesten ufattelig beregningsevne. Det er som å gå fra en analog telefonlinje til moderne fiberaksess. Men veien har vært både lang og kronglete inn i en verden de færreste forstår. Hvis noen forstår dette så har de ikke forstått noen ting, sa den berømte amerikanske fysikeren Richard Feinman for mange tiår siden. Men tydeligvis er det noen som har skjønt litt, i hvert fall. For kvantedatamaskiner er allerede bygget. Ikke de som skal gi oss nøyaktig værmelding på to ukes sikt, men IBM som har jobbet med kvanteteknologi i tiår er på gang. De har laget en kvantebrikke som skal være grunnsteinen i fremtidens maskiner. Maskiner det stilles ganske spesielle krav til. De må kjøles ned til 0,0015 grader Kelvin for å virke. Nærmere det absolutte nullpunkt skal det godt gjøres å komme. I dag snakker Jan og Odd Richard med siv. ing Lars Nordbryhn i IBM om de mystiske maskinene vi får se om noen få år.

I dag har Jan og Odd Richard våget seg inn til finansbransjen, representert ved Storebrand som sitter på landets største private pensjonsfond. Det ble litt som å komme hjem, for der traff vi siv. ing. Jan Erik Saugestad som kan fortelle oss hvordan selskapet investerer den gigantiske pengebingen de disponerer på vegne av et veldig stort antall norske pensjonister. Storebrand passer godt på pengene våre og var tidlig ute med å se at det kan lønne seg å tenke på miljø og etikk. Det er bra å være føre var når man skal se inn i den finansielle krystallkula. Det er ikke noen lønnsom butikk å være tungt investert i kullkraft nå når det fornybare toget har fått opp farten. Dessuten er det mye ny spennende teknologi å vurdere når nye løsninger tar over.

Den store mobilkonferansen i Barcelona er over. Varog fra Innside Telecom og Odd Richard fra Digi og TU snakker om intense dager sammen med 107 000 andre og et rekordhøyt antall utstillere. Til og med en del norske. Her velger noen av aktørene som Samsung, Sony og nyoppståtte Nokia å lansere sine nye mobilkreasjoner. De siste har oppdaget gleden i fordums telefoner. Mens andre som Apple holder seg langt unna. Etter mer enn ti års snakk om 4G begynner det å stilne litt. Til gjengjeld er det 5G alle vil snakke om nå. I år ser vi de første produktene i salg og spesielt landene i Østen har det brenntravelt. Her hjemme tar vi det litt mer med ro, skal vi tro det Telenor sier til oss i der nede.

Hva kjennetegner entreprenørene som lykkes? Maria Amelie har intervjuet 30 gründere til sin bok "Alt eller ingenting". Hun har fått tipsene om hva som skal til, hvordan man lykkes og hvordan man feiler.  Og ikke minst: Hva skjer når bedriften skal ekspandere og ansette flere? Vår gjest og eks-kollega Maria Amelie forteller mer i ukens podcast.

Terskelen for å bygge solceller på eget tak er blitt mye lavere den siste tiden, og nå kan man til og med få takstein med integrerte solceller. Det betaler seg selv over en viss tidsperiode. Ukens gjest er Andreas Bentzen i Otovo, som satser på å senke terskelen for å installere solceller i private hytter og boliger.

Fra den dagen lyset kom til Fredrikstad i 1874 har hverdagen forandret seg for alltid med elektrisiteten i Norge. Vi ser på elektrisitetens historie i Norge, sammen med vår gjest Vegard Willumsen i NVE. Hva var det Hammerfest var først med, og hvordan fikk vi strøm i begynnelsen? Skal vi nå bruke all vannkraften på elbiler? Ukens podcast gir noen svar.

Vi har alltid bygget eneboliger i tre, men i større bygg bruker vi betong. Hvorfor det, spør mange, og nå gjøres det noe med det. Ved Mjøsa reiser det 18 meter høye Mjøstårnet i tre seg, og en lang rekke mangeetasjes bygg rundt om i landet oppføres i tre. Resultatet er at vi låser store mengder CO2 inn for fremtiden og sparer atmosfæren for enorme utslipp som sementproduksjon fører med seg. I ukens podcast snakker vi med PhD Kristine Nore ved Norsk Treteknisk institutt om bruken av massivtre i bygg, og hvordan dette kan blir til ny norsk industri.

Torsdag 1. februar går EV Summit 2018 av stabelen. Nesten 700 deltakere fra 34 land kommer for å høre en lang rekke foredragsholdere og debatter rundt elbiler og elektrisk transport. Jan og Odd Richard summerer i dagens podcast opp hva de mener om dette og hva som kommer til å skje på området i årene som kommer. Ingen av dem tror stempelmotoren har noen lys fremtid.

Dagens podcast er spilt inn på nærmest hellig grunn. Vi sitter i Palo Alto på kontoret til Dave Packard, like ved siden av kontoret til Bill Hewlett. Kontoret er slik det var da de to flyttet inn i 1960, mange år etter at de to la grunnstenen til det vi kjenner som Silicon Valley - da de begynte å produsere elektronikk i en garasje noen kvartaler unna i 1938. Vi sitter i tretunge omgivelser sammen med adm. dir. for HP Norge, Verner Hølleland, og snakker om den neste store revolusjonen: 3D-printing.

Nordic Innovation House i Palo Alto er en rimelig inngangsbillett til miljøet, kunnskapene og nettverket i Silicon Valley. Det ble startet opp av Innovasjon Norge, som inviterte de øvrige nordiske landene med på satsingen. Denne gangen er det vi som er gjester hos Nordic Innovation House. Vi tar en prat med Gro Dyrnes, regional direktør i Innovasjon Norge.

CES - Cosumer Electronics Show - i Las Vegas er kanskje den viktigste arenaen for lansering av ny teknologi. Odd Richard og Jan er også i år på plass i Las Vegas. I ukens podcast ser vi på årets nyheter, hva som er trendene og ikke minst: De norske selskapene som markerer seg på messen.

Fremskrittene for kunstig intelligens har vært betydelige de siste årene, men hvor langt har vi egentlig kommet? Kan vi miste kontrollen? Det er en lang vei fra datamaskiner som spiller sjakk og datamaskiner med egne følelser og drifter. Ofte er den kunstige intelligensen i dag knyttet til veldig konkrete oppgaver. Vi har med oss astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth for å se nærmere på hva vi kan vente oss framover.

Ruter har satt i gang driften av rene elbusser i Oslo, gjennom tre ulike driftsselskaper. Vi har tatt en prat med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen om fordelene og de praktiske utfordringene med elektrisk drift av kollektivtrafikken.

Etter ti år som oljeanalytiker i Nordea Markets har Thina Saltvedt blitt en av de mest markante stemmene i den norske olje- og klimadebatten. Nå skal hun jobbe med bærekraftig finans. I denne episoden av Teknisk Sett snakker Saltvedt, Jan Moberg og oljejournalist Lars Taraldsen om klimarisiko, oljesmurte følelser, Barentshavet, fremtiden for fornybar energi og norsk oljes rolle i årene som kommer.

Det nærmer seg siste innspurt for julegavehandelen, og vi byr på en ekstra episode med tips til de beste harde pakkene. Vi ser på spennende lydprodukter, AR-briller, mobiler, klokker og ikke minst siste nytt innen vaffeljern. Årets julegave? Vi tror fortsatt det er DAB-radioen. God jul!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

Selv om vi vasker og vasker på sykehus, på sykehjem, i næringsmiddelindustrien og på andre steder der vi ikke ønsker bakterier, virus og soppsporer - så blir rundt halvparten igjen. Da blir det vanskelig å få has på de multiresistente bakteriene. Det har det norske selskapet Decon X en råd for. Ikke bare massakrerer de 99,9999 prosent av uhumskhetene i et rom de setter maskinene sin inn i, hele prosessen automatiseres og resultatene verifiseres og logges. Mot tre timer i hydrogenperoksidtåke kjemper selv multiresistente bakterier forgjeves. Vi snakker med sjefen for Decon X, Bjørn Platou om den nye norske teknologien de har utviklet, og som produseres hos Tronerud Engineering på Hønefoss.

Vet du om huset ditt står på radonfarlig grunn, og om noe lekker inn? Det er lett å finne ut med en helt spesiell norsk sensor, som utvikles og selges over hele verden av selskapet Airthings. Vi snakker med sjefen der, Øyvind Birkenes, om teknologien deres og hvor lite bevissthet det er rundt radon i hus. Deres nye sensor måler radonkonsentrasjonen i bequerel kontinuerlig, og kan fortelle folk hvordan nivåene varierer hele tiden. Radonnivået er nemlig langt fra statisk, slik som tidligere filmbaserte måleteknikker ofte indikerte.

Vinteren har allerede godt grep om bygd og by, og vi trenger varme. Fossil varme skal bort, og elektrisk energi kan være utsatt når trær blåser ned over kraftlinjene. Da står vi igjen med den snart to millioner år gamle velprøvde varmekilden; veden. Denne gangen snakker vi med personen som kanskje kan mest om dette her i landet, fagsjef i Norsk Ved, Øyvind Stranda Larsen. Ved gir både varmesikkerhet, effekt og kos, mener han.

Satellitter kan brukes til så mangt. Ved Norut i Tromsø har de brukt ESAs nye Sentinel 1A og 1B radarsatellitter til å finne snøskred. Dette er radarbaserte satellitter som kan se hvordan terrenget endrer seg mellom hver gang de flyr over områdene. Norge, og spesielt Nord-Norge dekkes spesielt godt av overflyvningene på grunn av de polare banene. Det er ikke så lett å se de snødekte områdene i nord med kamerasatellitter på grunn av skydekket, men med radar er det ikke noe problem. Norut har utviklet algoritmer som analyserer terrenget på basis av den energien som stråles tilbake. På den måten kan de identifisere hvor det er gått snøras. I fjor kjørte de slike analyser på et område på størrelse med Tromsø kommune. Manuelt var det innrapportert 800 snøskred. Analysen av radarbildene fant hele 12 000 skred. På kort sikt gir slike data en mye bedre oversikt over skredsituasjonen. På lengre sikt kan dette danne grunnlaget for en mye bedre skredvarsling enn den vi har i dag. Ukens gjest er seniorforsker Eirik Malnes ved Norut.

I mange år har vi snakket om hvordan nødetatene trenger bilder og video. Det nye nødnettet er beregnet på talekommunikasjon, og har svært liten datakapasitet. Men mobiloperatørene har sørget for at Norge er smekk full av god dekning på flere teknologier og frekvenser. Det som trengs er noen til å utvikle enkle tjenester som sørger for at både nødetatene selv og publikum kan rapportere levende bilder til nødsentraler. Det kan være fra vanlige mobiler eller fra hjelmkameraer. Med en slik oversikt blir det mye enklere å skaffe oversikt over situasjonen og dirigere hjelpeinnsatsen dit den trengs. Går det som Norut i Tromsø i samarbeid med Salten Brannvesen ønsker, kan dette bli en svært viktig video-plattform for nød og krisesituasjoner i fremtiden. Njål T. Borch i Norut er ukens gjest.

– Vikingene var sin tids suverent beste marineinfanteri, sier general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er ukens gjest i podcasten vår, men skal først og fremst rangere nyere norsk millitærteknologi. Han har tre favoritter: * Det moderne feltartilleriet * Penguin-missilet * Nammo Multi Purpose 12,7-ammunisjon Hvorfor? Det får du høre mer om i ukens podcast.

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Teknologien har forandret militærmakten betydelig de siste årene. Ikke bare de fysiske våpnene i seg selv, men nye former for kommunikasjon kan også rokke ved selve premissene for krigføring. Skal vi være redde for cyberkrig nå? Hva skjer når flere aktører får tilgang til teknologiene? For å snakke om militærteknologi har vi fått besøk av general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i ukens podcast.

Nord-Koreas leder Kim Jung-un og hans kjernefysiske våpen er tema i ukens podcast. Hvor avansert er egentlig teknologien involvert, og hvor farlig er dette i hendene på Kim Jung-un? Denne gangen har vi fått general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i studio for å hjelpe oss med analysene.

Noen fryser, andre er for varme. Det virker umulig å gjøre alle fornøyde med inneklimaet. Men hvordan kan vi løse disse utfordringene ved hjelp av avansert sensorteknologi og fjernstyring? Og kan Odd Richard sette bort driften av sitt eget hus? Vi har fått med oss konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK-gruppen for å fortelle mer om mulighetene.

Odd Richard synes Jan har vært single lenge nok. Han har derfor invitert daglig leder og gründer Morten Gulliksen i sukker.no for å fortelle om teknologien bak datingtjenesten. Hva er det som skjer når personer matches i slike systemer? Hvor avansert er teknologien? Og vil kunstig intelligens ta over? Ikke minst: Vil Jan føle seg trygg nok til å lage en profil for å se om han får slutt på tilværelsen som single?

Da Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928 fikk verden en skikkelig superkur mot en rekke bakterielle sykdommer. Siden har vi fått mange former for antibiotika tilgjengelig, og nærmest øst ut medisinen mot all verdens lidelser. Dermed skjedde det som Fleming selv advarte mot i sitt Nobel-foredrag i 1945: Det blir utviklet resistens mot antibiotikaen, og den mister etter hvert sin virkning. Den gode nyheten? Det finnes løsninger! Vi ser på hvordan teknologien nå kan gjøre det mulig å fikse det vi har rotet til gjennom flere tiår med antibiotika.

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men: – Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast. Han forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd. Det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

Dette kan bli like stort som solkraft, sier teknologidirektør Håvard Moe i Elkem. Han er gjest i ukens podcast, som handler om termoelektriske celler. Med termoelektriske celler er det mulig å hente ut energi fra temperaturforskjeller. Dette har store industrielle muligheter, men også helt enkle bruksområder - for eksempel mobiltelefonladeren som henter energi fra flammen på en primus.

FM-senderne slukkes nå over hele landet, og 20. september er det definitivt slutt. Da står de siste fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold for tur. Vi har fått med oss Petter Hox, sjef for radiodistribusjon i NRK, for å få en løypemelding på DAB-utrullingen. Hvordan står det til med utbygging, dekning og mottak? Hvorfor er det ikke alle som får inn DAB skikkelig? Og vi får lære hvorfor kanalforfølgelse og pisk er noe du kanskje vil ha.

Digitale kart blir en svært viktig ingrediens i framtidens smarte byer. Tingenes internett trenger også posisjonering, og autonome farkoster trenger oppdaterte sanntidsdata i tre dimensjoner. Vi ser på hvordan data kan hentes inn fra ulike sensorer og brukes i sanntid. Ukens gjest er Administrerende direktør Geir Hansen i Geodata.

Odd Richard har testet sju batteridrevne motorsager på hytta i sommer. Kan de virkelig måle seg mot de gamle bensindrevne to-takterne? – For de fleste er faktisk de batteridrevne motorsagene å foretrekke, sier Odd Richard. I ukens podcast forklarer han hvorfor. Vi får høre om fordeler og ulemper, batterikapasitet, sikkerhet og vedlikehold. Og ikke minst: Lyden av en elektrisk motorsag i studio!

Kartet har en lang historie, men aldri har utviklingen gått så raskt som nå. Digitaliseringen har gitt en lang rekke nye muligheter, og i bakgrunnen har vi store aktører som gjør det mulig for alle å utnytte dem på stadig mer spektakulære måter.  Hvilken rolle spiller Statens kartverk og våre andre nasjonale og internasjonale aktører? Hva skjer nå, med 3D og sanntidsdata? Vi har fått besøk av administrerende direktør Geir Hansen i Geodata for å snakke mer om de nye mulighetene.

Verden trenger kjernekraft for å erstatte alt det fossile brenselet, tror Odd Richard Valmot. Dagens kraftverk er svært mye sikrere enn de første versjonene, og nå begynner det å nærme seg et godt alternativ til uran som brensel: Thorium. Det er langt mer bærekraftig, sikrere og lettere tilgjengelig. Denne uka har vi fått besøk av Øystein Asphjell i Thor Energy, som utvikler thorium-basert teknologi til bruk i kjernekraftverk verden over. Vi ser på hvor langt teknologien har kommet, hva som er utfordringene og hva som gjenstår før thorium er hovedbrensel i verdens kjernekraftverk.

Hydrogen i biler og andre transportmidler har vært tema i mange år. Odd Richard og Jan er nå enige om at ottomotorens dager er talte, så hvor står vi nå med hydrogenbilen? Trenger vi den når batteridrevne biler fungerer så bra? Vi ser på fordeler og ulemper med hydrogendrift i ukens episode.

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi.   – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast.   I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Det er endelig sommer og drillsesong, en ren høytid for verktøygale Odd Richard. Han har testet mange driller i det siste, og snart er det de batteridrevne sagene som står for tur. I ukens podcast får du høre litt mer om siste utvikling på området, hva som er viktig å tenke på og ikke minst: Odd Richards favorittverktøy.

Fritidsbåter er i vinden om dagen, og vi ser på hva som skjer av teknologiutvikling på området. Hvorfor er aluminiumsbåter blitt så interessant, og er det egentlig bedre enn glassfiber? Hva med karbon og andre materialer? Vi ser også på påhengsmotorer og andre utviklingstrekk for småbåtene. For ekstra ekspertise har vi igjen fått Hans Petter Slang fra Nordkapp Boats med oss på Skype.

Sommeren er her, og for mange gjør drømmen om en ny fritidsbåt seg gjeldende. I ukens podcast har vi tatt en Skype-prat med Hans Petter Slang i Nordkapp Boats, for å høre litt om årets trender og hvordan markedet og teknologiene utvikler seg. Skal det være 2-takter eller 4-takter? Hvordan skal skroget være, og hvor viktig er designet? Her får vi noen svar.

I dag 15. juni vedtok Regjeringen å innføre forbud mot fossil fyringsolje og parafin, og dermed er det mange som må finne nye og moderne løsninger for å varme opp boligen. Vi snakket med ukens gjest Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening for noen dager siden, og forbudet som diskuteres er altså nå vedtatt. Så hva blir løsningen for dem som sitter på store fyringsanlegg? Vi har noen svar i ukens podcast. Du får også høre den dramatiske historien om hvorfor Odd Richard har kløft i haka, ikke helt urelatert til ukens tema.

Denne gangen skal vi ta utgangspunkt i en undersøkelse der nordmenn er spurt om hva de tenker er de beste varmeløsningene for norske boliger. Solenergi kommer overraskende høyt opp. Men vi kommer heller ikke utenom varmepumpa, som finnes i en rekke ulike varianter. Så hva funker best - er det bergvarme, luft-til-luft eller luft-til-vann? Og hvorfor utstyres ikke alle nye boliger med varmepumper? For å lære mer om dette har vi denne gangen hentet inn Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Silisium er et av Odd Richards favorittgrunnstoffer, og tema for ukens podcast. For hva ville vel dagens elektroniske dingser vært uten? Silisium kjenner vi også som grunnlaget for solcelleindustrien, i kjemi og i en hel mengde legeringer i materialer vi bruker daglig. Heldigvis er det ikke mangel på råstoff: Silisium er det grunnstoffet det finnes nest mest av i hele jordoverflaten, etter oksygen. Vi har fått besøk av teknologidirektør Håvard I. Moe i Elkem for å gi oss mer innsikt i silisiumens verden.

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Det begynte som «svenskeantenna», fortsatte som kabel-TV og har nå gitt oss både internett og en rekke nye tjenester inn i huset. Så hva er framtiden til de som sender kabelen inn i huset? Det har skjedd mye de siste årene innen sikkerhet, energistyring og velferd. De som eier kabelen har mye å vinne framover, tror Odd Richard Valmot. Odd Richard har rett og slett tatt med seg lydopptakeren ut av huset for å få de største aktørene i tale. Dermed har vi fått med oss både Birgit Bjørnsen (leder bredbånd/TV i Telenor), Torbjørn Aamodt (produktdirektør i Get) og Thomas Skjelbred (sjef i Altibox) i ukens podcast.

Denne uken snakker vi med redaktør Tormod Haugstad i Teknisk Ukeblad, som har vært på verdens største oljemesse OTC i Houston. Tida med 100 dollar fatet er for lengst forbi, og det er kuttet store kostnader. Hvordan er stemninga i oljebransjen nå? Hvordan kan teknologien gi lønnsomhet med lavere prisnivåer? Hvordan bidrar norske teknologiselskaper på dette området? Dette er noe av det vi skal finne svar på i ukens podcast.

Hvor mange favorittemaer har egentlig Odd Richard? Vi har mistet tellinga, men denne gangen er det i hvert fall aluminium som er tema for ukens podcast. Vi fått med oss teknologidirektør Hans Erik Vatne i Hydro for å fortelle mer om dette svært anvendelige metallet, som har vært omkring i rundt 130 år. Mens forekomstene av aluminiumsholdig bauksitt er størst ved ekvator, har Norge med sin fornybare energitilgang noen solide fordeler i selve utvinningen. Vi skal høre mer om aluminiumens egenskaper, Hydros spesielle pilot-anlegg på Karmøy, og ikke minst: Hvorfor Odd Richard foreslår at Teslaene bare kan spise en bit av seg selv hvis den går tom for batteri!

Stadig nye bilprodusenter tar i bruk aluminium, både for sin lave vekt og egenskaper i kollisjoner. Aluminium blir nemlig sterkere når det utsettes for deformasjon. Det hele begynte med aluminiumsfelger, det fortsatte med motorblokker, og biler fra Tesla er bygget nesten bare i aluminium. Det hjelper mye når man skal få plass til svært tunge batterier. Så hvilke andre fordeler finnes? Og hvorfor bygges ikke alle biler i aluminium? Vi har fått med oss teknologidirektør Hans Erik Vatne i Hydro i ukens podcast.

Vi tenker mye på miljø i Norge, men hvordan ligger vi egentlig an i det globale perspektivet? Hjelper det noe med våre elsykler og hybridbiler? Denne gangen har vi fått besøk av forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero for å lære oss mer om hvordan Norge ligger an med transportutslippene. Og spesielt på veiene går det nå raskt: – I Oslo og Bærum ser vi nå at 80 prosent vil ha elbil eller hybrid, mens dieselbiler nesten ikke selges. Samtidig vil folk heller lease enn leie, for å se an utviklingen og verdifallet på den nye teknologien, kan Kallbekken rapportere. Han tror endringene nå vil skje mye raskere enn vi før hadde trodd, og at selvkjørende biler snart vil være en del av hverdagen.

I ukens podcast ser vi på batteriteknologien, hvordan den utvikler seg og ikke minst: Hvordan det skal bli billigere og mer effektivt. Hydrogen og brenselsceller er en viktig del av dette bildet, og vår gjest Martin Kirkengen, avdelingsleder energisystemer ved IFE, tror folk vil bli overrasket over hvor mye som vil skje på hydrogenfronten de neste årene. Generelt mener han at mange er overoptimistiske på hvor mye vi skal klare å forandre på fysiske og kjemiske lover, samtidig som det mangler forståelse for prispotensialet som ligger i masseproduksjon.

For 300 millioner år siden var det mye mer oksygen på jorda enn i dag, nærmere 35 prosent på det høyeste. Det førte blant annet til enorme insekter og antakelig voldsomme skogbranner. I dag er oksygeninnholdet i lufta 21 prosent, insektene er ganske normale og oksygen er fortsatt en nødvendighet for det meste av liv. Det er dessuten utgangspunktet for vår søken etter liv i verdensrommet: Søk etter oksygenet først, så er livet antakelig i nærheten. Og hvordan brukes egentlig oksygenet industrielt i dag? Vi får dessuten en liten gladhistorie om ozonlaget i ukens podcast, som altså handler om oksygen. Gjest i studio er Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi ved Universitetet i Oslo.

Vi står med begge beina i energirevolusjonen, og Norges posisjon som privilegert energinasjon står i fare. For mens Norge har levd meget godt på olje og vannkraft, ser vi nå at nye teknologier kan bli vel så viktige i framtida. Solcelleprisen er halvert fem ganger siden 70-tallet, og utviklingen ser ut til å fortsette. – Komboen solceller og batteri kan bli billigere enn norsk vannkraft, sier Martin Kirkengen, avdelingsleder energisystemer ved IFE. Han er gjest i ukens podcast, og snakker om hvordan det internasjonale energimarkedet nå utvikler seg. For hva skjer når Norge mister sin unike energiposisjon?

Vi har flere grunnstoffer å snakke om i Teknisk Sett, og denne gangen skal vi se nærmere på nitrogen. Dette er faktisk den gassen vi finner mest av i atmosfæren, og sammen med karbon, oksygen og hydrogen er den helt essensiell for at liv skal oppstå. Nitrogen spiller også viktige roller som plantegjødsel og sprengstoff. Men hvorfor har ikke naturen selv sørget for at plantene kan ta opp nitrogen på skikkelig vis, uten å bli maset på av kunstgjødselet? Den første planten som knekker den koden kan dominere kloden fullstendig, sier Odd Richard, og maler bildet av det grønne nitrogenmonsteret. Også denne gangen har vi fått faglig hjelp av Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi ved Universitetet i Oslo.

Mens hele Oslo måtte holde dieselbilene hjemme, kunne skipene ved kai forurense tilsvarende 1700 biler hver. Nærskipstrafikken slipper ut store mengder NOx, svovel og partikler, og bruker en olje så seig at den må varmes opp for å holdes flytende. – Det er ikke noe stilig med dette, fastslår Jan Moberg i ukens podcast. Men det skjer mye spennende miljøutvikling i skipsfarten, og denne gangen har vi fått med oss skipsfartsreporter Tore Stensvold i TU for å fortelle mer om utviklingen. For nå finnes det vellykkede prosjekter med både gass og batteridrift, og ikke minst med landstrømanlegg som gir stor effekt for det lokale miljøet. Vegvesenet har faktisk vært en viktig pådriver for den nye utviklingen, ved å stille store miljøkrav til anbudsaktørene. Slike krav fra oppdragsgivere og myndigheter blir vesentlig for videre miljøframdrift, tror vårt podcastpanel.

Vi har flere grunnstoffer å snakke om i Teknisk Sett, og denne gangen er turen kommet til grunnstoffene bor og beryllium. Visste du at grunnstoffet Bor antas å ha hatt en avgjørende rolle da Oddvar Brå brakk staven for 35 år siden? Det hadde veldig gode vektegenskaper, men hang ikke så godt sammen med epoksylimet som ble brukt i stavene. Om beryllium kan vi lære at det kan være svært giftig, men også har sine praktiske anvendelser innen romfart og sykkelindustri. Med varierende suksess, kan vi tillegge. Igjen har vi fått med oss Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi, for å styrke podcastlaget vårt.

Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunnet trenger noen slags vaktmestere til å ta seg av teknologien, og det er hva ingeniørene gjør. De vil spille en veldig viktig rolle, mye lenger enn andre yrker, sier Odd Richard. (Nito eier 50 prosent av TU Media AS og Trond Markussen er, som president i Nito, styremedlem i TU Media AS.)

– Batterirevolusjonen kommer ikke med det første, sier Odd Richard i ukens podcast. Denne gangen er Tek-kollega Finn Jarle Kvalheim tilbake i studio, og temaet er mobilens framtid. For hvor går vi videre herfra, når mobilene allerede er raske, skjermene flotte og kameraene i toppklasse? Det meste kan bli bedre, viser det seg, selv om akkurat batteriene gjennomgår en tilsynelatende treig utvikling. Kan vi nå håpe på noen virkelig store steg videre, ikke bare en forsiktig evolusjon fra de forrige modellene? Kanskje er det en norsk aktør som står for det neste store gjennombruddet innen mobilkameraer, med linser som etterligner øynenes egne.

[NY versjon i full lengde, vi beklager feil på den første versjonen] Ukens podcast handler om den myteomspunnede Silicon Valley, eller Silisiumdalen, som huser mange av verdens viktigste høyteknologibedrifter og tusenvis av startups. I begynnelsen kom Stanford-universitetet, og derfra kom de to elevene Bill Hewlett og David Packard. Resten av historien kan du høre i denne episoden av Teknisk sett.

Mens TV-kanalene endelig sender i HD, er de fleste TV-ene i butikken allerede laget for 4K-oppløsning. Og hva skjedde egentlig med 3D? Vi har igjen fått med oss Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting, og denne gangen skal vi snakke om TV-ens framtid. Hva er poenget med 4K, for ikke å snakke om 8K som snart kommer til Japan? Hvorfor er HDR og high framerate spennende, og hvorfor tar det så lang tid før alt er på plass? Og snart kommer VR for fullt.

TV-historien er tema i ukens podcast. I 1968 fikk Odd Richard sin første TV-opplevelse i farger, fra OL i Grenoble. Den såkalte fargekonvergensen var påtakelig dårlig. Først kom skihopperen over hoppkanten, ETTERPÅ kom den røde dressen hans. Siden har det gått meget bedre med både sendeteknologi og TV-apparater, med ulike teknologier fram til dagens moderne OLED-skjermer i de tusen hjem. Vi har fått med oss teknologisjef Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting for å se på noen av høydepunktene og ikke minst tabbene gjennom TV-ens relativt korte historie.

– Takk for hva du gjør for meg, sier Odd Richard til oppvaskmaskinen sin. Han får en varm følelse hver gang han setter inn i maskinen og trykker på startknappen. Ukens podcast er en liten hyllest til alle innovasjonene som har gjort hverdagene våre mye enklere de siste åra. Vaskemaskiner, støvsugere og kjøleskap er en selvfølge i dag, men har gjort hverdagene våre svært mye enklere å håndtere. Som vanlig ser vi både tilbake i tid og mot framtida for ny hverdagsteknologi. Får vi endelig roboten som kan rydde opp og lage mat også?

Våre verter er tilbake fra CES i Las Vegas, verdens største teknologimesse. Det var mange høydepunkter, både fra norske aktører og de store internasjonale kjempene. I ukas episode får vi høre om biler som snakker sammen, rulleski med bremser, radon-sniffere, kunstig intelligens, 3D-printere og det siste på TV-fronten. Gjest er Ole Henrik Johansen fra Tek.no.

I dag snakker vi om metallet som veier halvparten av vann, passer (nesten) perfekt til batterier og som dessuten hjelper mot psykiske lidelser. Ikke rart dette er et populært metall! Vi har altså kommet til det tredje grunnstoffet i vår serie om det periodiske systemet, litium. Vi har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz for å lære mer om dette fascinerende metallet.

Helium har vært her siden tidenes morgen, bokstavelig talt. Det er det nest vanligste grunnstoffet i universet. Men det er vanskelig å holde på gassen for oss mennesker, og i praksis er det en begrenset ressurs for oss. – Når en 17. maiballong sprekker, forsvinner heliumet ut i verdensrommet og er tapt for oss, forklarer professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Han er gjest i ukens podcast, og kan også forklare hvorfor helium er nummer to i det periodiske system, hvorfor det regnes som en ideell gass og hvorfor MR-maskiner kan ha spesiell nytte av helium. Han deler Odd Richards gryende bekymring for at vi kan gå tom for helium i verden, og ikke bare på grunn av 17. mai.

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.

Vi trenger forsterkninger til denne ukens podcast, og har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Vi tar nemlig fatt på det periodiske systemet, og starter med det første grunnstoffet, selveste Hindenburg-atomet: Hydrogen. Hvorfor er Hydrogen nummer 1, og hva er det mest spennende med dette grunnstoffet? Her er det mye spennende å lære.

Det nærmer seg innspurten i julegavehandelen, og denne gangen byr vi på noen gode julegavetips fra våre venner i podcastredaksjonen. – Dette er ikke noe tekstilforum, her blir det bare harde pakker, sier Odd Richard Valmot i ukens podcast. Vi skal innom både DAB, TV, VR, mobiler, massasjeputer og en hel rekke andre dingser. Til og med noen ting som de fleste har råd til!

Denne gangen skal Jan og Odd Richard ta oss med på en liten historietime, om det som begynte som alkymi og endte opp som moderne vitenskap. For det var jakten på gull som var den første drivkraften i det som sakte beveget seg over i kjemiens verden. Vi trodde nesten foruroligende lenge at verden besto av jord, ild, luft og vann - men etter hvert skjønte vi at verden henger litt annerledes sammen. Og så kom det periodiske systemet, som vi etter hvert skal se nærmere på.

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.

Hvordan kan teknologien hjelpe deg å få bedre syn? Mange tar laseroperasjoner, men etter 40-årsalderen kan det være andre metoder som blir mer aktuelle. Da begynner selve linsene å bli for stive til å fokusere skikkelig. For ett år siden tok Odd Richard beslutningen om å bytte ut linsene i øyet sitt, etter å ha kjøpt hundrevis av lesebriller de siste årene. I prinsippet er dette det samme som en grå stær-operasjon, men linsene er mer avanserte. I ukens podcast forteller han om erfaringene etter linsebyttet. Og hvordan ser framtiden ut for synsteknologien, kan også førerhunden bli arbeidsledig?

All strøm i Tyskland kommer nå fra solenergi, så lenge sola skinner. Det foregår en dramatisk utvikling av solenergien verden over. Prisene har gått kraftig ned som følge av økt produksjon, og det installeres solkraftverk i stor fart over hele verden. Det gjøres dessuten betydelige teknologiske framskritt. For å få vite mer om både nåtiden og framtiden for solenergi har vi med oss solgründer Erik Sauar i ukens podcast. Sauar var med på å starte den norske solrevolusjonen, men hvor går ferden videre herfra? Kan solkraft bli framtidens energikilde i Norge også?

Utviklingen går ekstremt raskt, også i bilindustrien. Jan opplever at dieselbilen hans veldig fort føles gammel, i tråd med den rivende utviklingen innen elbiler. Når skal man egentlig selge bilen og hoppe på elbil-bølgen? Dessuten - hva med de som eier elbiler i dag, her går jo utviklingen absolutt raskest? Hele tiden introduseres bedre kapasitet og nyere teknologi. Det meste kan oppdateres via internett. Her skjer det mye på kort tid, og det viktigste akkurat nå er gjennombruddet med 60 kWh-kapasiteten. Det forhindrer rekkeviddeangst på lengre turer, samtidig som det blir stadig enklere å stoppe på McDonalds og lade bilen sin. Risikoen er selvfølgelig å få ladekropp av alle disse burgerstoppene, advarer Jan.

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av en robot enn en lege.

Hvis du kortslutter anode og katode på et batteri blir det varmt. Veldig varmt. Litiumione-batterier er spesielt utsatt. Det vet Samsung så altfor godt for tiden. De har besluttet å kansellere sitt nye teknologiske mobilmesterverk, Galaxy Note 7, fordi altfor mange batterier kortsluttet med enorm varmeutvikling. Resultatet for Samsung er et enormt fall på børsen. Et gigantisk tap på grunn av millioner av telefoner som må destrueres og et tap av renommé. Det hele utspiller seg mens erkekonkurrenten Apple får fritt spillerom med sin iPhone 7. Det vi ser er at jakten på høyere ladetetthet og kravet om tidlig lansering kan ha en høy pris. Mobiler har spesielt høy energitetthet, som kan omsettes til varme når de kortslutter. Litium-metall er veldig reaktivt, og kan lett oksidere i luft og øke varmeutviklingen. Sammen med karbon i anode og katode er det rene sankthansbålet. Men Samsung er ikke alene. Slike branner kjenner Apple altfor godt. Det gjør Tesla også. Uten at folk har sluttet å handle mobiler og elbiler av den grunn. Husk at det brenner hopetall av biler med forbrenningsmotor også. Og de inneholder mye mer energi enn elbiler om tanken er sånn passe full...

Fremtidens tog er tema i ukens podcast. Odd Richard har vært på verdens største togmesse, Innotrans, og sett på hvordan det går med elektrifiseringen av togindustrien. For det er fortsatt mye diesel der man fint kunne ha funnet mer miljøvennlige løsninger. Da snakker vi for eksempel om hydrogen og batteritog. Enda mer spennende er kanskje fremtidsvisjonen Hyperloop, som faktisk begynner å materialisere seg. Tre aktører viser nå fram sine løsninger. Kan vi snart ta toget fra Stockholm til Helsinki på 30 minutter?

I dag snakker vi om iPhone 7, som akkurat er kommet i salg i Norge. Dagens gjest Finn Jarle Kvalheim i Tek.no fikk kloa i iPhone 7 allerede under lanseringa i San Fransisco, som eneste nordmann, og deler nå sine erfaringer etter noen ukers bruk. Hva er nytt og hva er bra? Er det egentlig verdt oppgraderingen, eller kan man like gjerne vente på iPhone 8 eller kjøpe en annen mobil? Hva med den sterkt omdiskuterte fjerningen av hodetelefonutgangen? Akkurat dette lar ikke Odd Richard Valmot provosere av. Fordi: - Minijacken er på vei bort for godt, mener Odd Richard. Uansett gir vi dommen til iPhone 7 i ukens podcast - og nevner i forbifarten også LG V20 og Apple Watch 2.

Denne gangen skal vi snakke om mikroprosessoren, slik den har utviklet seg fra mekaniske releer til dagens superraske flerkjerneprosessorer. Vi hører om Moores lov, stadig høyere ytelser, krigen mellom Intel og Motorola, klokkefrekvenser og grafikk. Og ikke minst: Hva kan vi forvente oss i årene fremover? Etter tilbakemeldinger fra våre lyttere har vi nå tatt grep for å forbedre lyden på podcastene våre. Håper du setter pris på forbedringene!

Odd Richard snakker om nye vinterdekk i ukens podcast. Det nærmer seg ubønnhørlig høst og vinterdekkføre, og det er snart på tide å finne fram krysset og jekken. Men hva har egentlig vinterdekk med teknologi å gjøre? En hel masse, viser det seg. Hva med de nye dekkene som forandrer egenskaper basert på hastighet og frekvensendringer? – Det er nesten magi, sier Odd Richard i denne ukens podcast. Vinterdekk for nordiske forhold er en evig jakt på de beste kompromissene mellom motstridende egenskaper. Det er ikke lett å få både godt våtgrep og godt isgrep med det samme dekket. Likevel gjøres det stadig små forbedringer. Og hva med elbilene, som kjører fullt dreiemoment fra starten av?

– Vi kan ikke ha kjøtt og blod i en datastrøm, fastslår Odd Richard. Han tror det blir forbudt å kjøre bilen selv. Selvkjørende (autonome) biler var som science fiction å regne for få år siden. Nå er det i prøvedrift over hele verden, og det synes klart at dette er framtidas persontransportmiddel. Først trodde man at lovgiverne ville henge etter, men nå ser vi at de nærmest konkurrerer om å tillate autonome biler på veiene. I Singapore er det allerede tillatt prøvedrift med selvkjørende drosjer, og i løpet av få år kan dette bli verdensomspennende. Persontransport vil gå fra noe du eier, som en bil som står mest i garasjen, til en tjeneste du leier. Det blir både billigere og mer effektivt. På sikt tror Odd Richard at det knapt vil bli lov å kjøre sin egen bil i gatene. – Du kan ikke ha et kjøtt- og blodvesen som blander seg inn i en datastrøm. Det blir for mye usikkerhet, mener Odd Richard i ukens podcast.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Digital TV, enten vi snakker lineær-TV eller strømming, hadde vært umulig uten dagens avanserte videokompresjon. Selv med lynraske bredbåndslinjer. Dermed er vi inne på nok et av Odd Richards favorittområder, og vi skal høre litt om historikken og hvordan videokompresjon fungerer i praksis. Avanserte algoritmer og stadig mer datakraft har presset grensene for hvor mye vi kan komprimere videobildene. Hvor mye mer er det egentlig mulig å hente ut? Dessuten: Norge har gitt noen betydelige teknologiske bidrag til denne utviklingen.

Høsten nærmer seg ubønnhørlig, og for dem som vurderer å installere varmepumpe kan ukens podcast være nyttig å høre på. Odd Richard og Jan tar en titt på de ulike typene, hvordan de virker og hva som kjennetegner de nyeste modellene. Stikkord her er COP - eller virkningsgrad på varmepumpene.

Odd Richard har byttet ut 4G-ruteren på hytta, med bemerkelsesverdig resultat. Kombinasjonen av en ny 800-frekvens og frekvensspleising i ruteren er forskjellen på rufsete 2G og bekymringsløs 4G. For som våre faste lyttere forlengst har lært: Lavere frekvens gir bedre rekkevidde. Dessuten kan direktive utendørsantenner gi stor forskjell hvis dekningen er dårlig. Odd Richard og Jan byr som vanlig på nyttige betrakninger rundt teknologien, og håper du ikke legger merke til at navnene på Telenor, Telia og gamle Netcom ble byttet litt om underveis.

Vi tar en titt på bølgen av sykler som henter alternativ assistanse til fremdriften fra et batteri. Elsykler selger som aldri før, og det eneste vi vet om neste år er at det etter alle solemerker vil bli solgt langt flere enn i år. Men trenger vi elektrisk assistanse til å tråkke? Mange mener det, og sier at det er dette som gjør at de gidder å sykle. De sier også at de blir like slitne, men kommer mye lengre for hver svettedråpe. Mon det. Jan og Odd Richard tar en titt på all den nye teknologien. På motorene, batteriene og alt det andre som gjør at elsykkelen virker så attraktiv på stadig flere. Mens den rene tråkkesykkelen ikke utvikler seg så raskt lenger, så gjør elsykkelen store byks. Kanskje du burde ta en titt? Hør på dette først.

I ukens podcast tar Jan og Odd Richard bokstavelig talt en titt på 3D. Teknologien er kanskje eldre enn du trodde, men er i ferd med å få et skikkelig oppsving. Riktignok etter å ha havnet i grøfta noen ganger. Nylig er det underholdningsindustrien som brøyter vei ved å sørge for lave priser og rimelig teknologi. Og nok en gang står mobiltelefonen helt sentralt. VR er på alles lepper og veien til mål er en plast- eller for den saks skyld, pappmaske foran telefonen. Den har det du trenger av skjerm og sensorer. Mye av den samme teknologien kommer også i den neste bølgen; AR, hvor du blander virkeligheten med det datagenererte. 3D er ikke bare datagenererte modeller. Odd Richard har latt seg 3D-skanne av 115 synkrone Canonkameraer til en modell som kan dreies alle veier. Det eneste som ikke ble skannet var fotsålene. Og så er det selvfølgelig 3D-print. Når giganter som HP og Canon, med sine posisjoner på 2D-print, hiver seg på toget - ja, da skjer det noe.

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Hva er det som faller og faller og aldri kommer fram? Det riktige svaret er prisen på solceller og batterier. Resultatet er en teknologirevolusjon vi sjelden har vært vitne til utenom på IT-siden. Jan og Odd Richard undrer seg over hva som har skjedd og hvor fort det har gått. Kan dette vare, og hva betyr det? Selv om det har flatet litt ut på solcellesiden fortsetter prisfallet på batterier. Nye fabrikker heter ikke fabrikker lenger. De heter gigafabrikker. Elon Musk har som vanlig gått foran, men nå kommer Volkswagen og andre på banen. Vi skuer inn i krystallkula og ser at fossil energi i alle former kommer til å slite. For noen år siden het det at vi kommer til å bruke opp alle disse kildene. Det tror vi ikke på lenger.

I ukens podcast ser vi på hva som skjer når batteriene går om bord. De kan, om ikke akkurat revolusjonere, gi et godt bidrag til utslipp fra det som flyter på vann. Som alt annet, fra biler, sykler og alskens deilig håndverktøy, rammes den maritime næringen av stadig billigere batterier. Kombinert med innovasjon fra kloke ingeniørhoder gir det bidrag på flere hold. Det mest åpenlyse er selvfølgelig at miljøet spares for partikler, NOx og annet snafs, men når dette kombineres med direkte lønnsomhet - Ja, da blir det moro. I Norge har vi tatt store skritt i å elektrifisere bilfergene. Vi er også en foregangsnasjon for å hybridisere alskens maskineri på dekk. Kraner, motorer til dynamisk posisjonering og mye annet får uttelling av batteriene og paybacktiden er av det korte slaget. Men kommer den store påhengeren til å bli elektrisk? Neppe med det første.

For mange er sommer en kombinasjon av sol og båt. Det første er i hendene på yr.no, men det siste er håndfaste greier og noe Jan og Odd Richard gleder seg til året rundt. Ikke minst til lyden av en Seven Marine på tomgang. Ikke av de mest miljøvennlige skyvkreftene du kan ha bak på båten, men definitivt den mest vellåtende. Hvor mange vet at påhengsmotoren oppsto i hodet til den Amerikautvandrede Ole Evinrude? Og at Evinrude fortsatt er det du skal ha hvis du, som Odd Richard, er forelsket i totaktere. Men bensin med marinapris som inkluderer veiavgift er en belastning på feriepengene. Kanskje den neste påhengeren skal være svensk - en kraftbasse med turbodiesel? Da slipper du å bidra til bedre veier der du flyter av gårde i 40 knop.

Odd Richards store verktøykjærlighet kan både rotere og oscillere. Når han legger vekta si på den, så er de ett! Ukens podcast handler om sommerverktøyene, og nå er det i stor grad batteridrift som gjelder. Selv motorsaga kan nå gå på batterier, og Odd Richard er imponert etter å ha tatt ned en svær gran ved hytta, kvistet den og kappet den opp uten problemer. Vi er også innom robotgressklippere, slipemaskiner, kapp- og gjærsager og utviklingen innenfor batterier. Og til slutt: Tips for hvordan du velger riktig verktøy for sommeren!

Med fiberkabelen er vi inne på et av Odd Richards nerdeområder. Siden 80-tallet har fiberen revolusjonert kapasiteten i datanettene, og ved hjelp av kvadraturamplitudemodulasjon (!) klarer man stadig å øke hastighetene. Men hvordan virker egentlig fiberkabelen, og hvordan klarer man å sende informasjon med lys helt over Atlanterhavet? Og ikke minst: Hva betyr egentlig kvadraturamplitudemodulasjon? Ukens podcast gir som vanlig svar.

Mobiloperatørene trenger nye frekvenser for å få tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde i årene som kommer. Frekvensen de ønsker seg nå er 700 MHz, som strekker seg fra 694 til 790 MHz. Den har lengre rekkevidde enn 800 MHz-frekvensen, og er allerede internasjonalt harmonisert til dette formålet. Problemet? TV har allerede førsteretten på denne frekvensen fram til juni 2021. Så mye tid har ikke mobilbransjen, og dermed må partene snakke sammen. 700 MHz er også favorittfrekvensen til vår mann Odd Richard Valmot, som forteller mer i ukens podcast.

Vi feirer våre 20 første episoder med å svare på noen av lesernes tilbakemeldinger. "Selv vi kan ta feil", hevder Odd Richard Valmot og Jan Moberg i denne anledningen - uten at de innrømmer det på alle områder. Temaene som diskuteres er blant annet stempelmotoren, iOS vs Android, fornybar diesel, DAB og mekaniske klokker.

IBM hadde verdens raskeste datamaskin og 14.000 softwareingeniører. Da bestemte de seg for å kurere kreft. I ukens podcast skal vi snakke om nettopp IBMs kognitive maskin, som har fått navnet Watson. Innovasjonsdirektør Thomas F. Anglero i IBM Norge er gjest i studioet vårt, og forteller blant annet om hvordan leger kan bruke all verdens kunnskap om en sykdom for å stille bedre diagnoser og gi riktigere behandlinger. Men det er bare begynnelsen på alt Watson kan gjøre. Alle kan bruke superkreftene fra Watson til sine egne prosjekter, og mulighetene har bare såvidt begynt å komme til overflaten.

iPhone lanserte den første skikkelige smarttelefonen, men etter hvert har Android-systemet kommet på banen med solide konkurrenter. Mens iPhone med iOS framstår ryddigere, enklere og ensartet kan Android-telefonene skryte av åpenheten, utvalget og fleksibiliteten. Ukens podcast diskuterer forskjellene på en rekke områder: Design, batteritid, skjerm, prosessor, kamera, lagring, økosystemet, apputvalg og tilleggsutstyr. Er virkelig Android blitt best nå, og hva skjer med iPhone 7? Verter for podcasten er som vanlig Jan M. Moberg (iOS) og Odd Richard Valmot (Android), mens ukens gjest er mobiljournalist Finn Jarle Kvalheim (både iOS og Android) fra Tek.no.

Skal du ha noe som viser korrekt tid, koster det bare et par hundre kroner for en digital klokke. Det finnes ikke mekaniske klokker i verden som går riktig. Likevel bruker folk tusener, titusener eller hundretusener på mekaniske armbåndsur. Og industrien vokser. Hvorfor? Og hvilke teknologiske framskritt gjøres i denne industrien? Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg drar som vanlig de historiske linjene og trekker fram aktuelle teknologier.

Etter 150 års rivende utvikling er det snart game over for stempelmotoren, mener Odd Richard Valmot og Jan Moberg. Alternativene blir raskt mye bedre, og snart har rett og slett stempelmotoren utspilt sin rolle. Den har ingen fremtid, mener Valmot, som gir teknologien 10-20 år før alternativene overtar helt. I denne ukens podcast får vi et raskt tilbakeblikk på stempelmotorens historie, helt fram til de siste årene. Downsizing, turbo, elektronikk og innsprøyting har skviset marginene og gitt langt større virkningsgrad de siste årene. Og visste du forresten hvordan saltvannet begrenser forbrenningsprosessen i utenbordsmotorer?

Vi har hørt skrekkhistoriene om folk som kommer fra utlandet med telefonregninger som blir dyrere enn flybilletten. Men nå skal det bli billigere! Telenor var først ute, men alle operatører blir nå tvunget gjennom EU til å fjerne de svinedyre roamingavgiftene i Europa. Niklas Plikk i Tek.no er gjest i ukens podcast, der vi ser på hva roaming egentlig er, hvordan teleselskapene har tatt mye mer i avgift enn den faktiske kostnaden tilsier, og noen tips for å finne det rette abonnementet.

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

Vi starter med dialup og ender opp med 10 gigabit i ukens podcast, som handler om "the last mile" - hvordan internettet skal komme seg fra den offentlige infrastrukturen og inn til boligen din. Det ligger fortsatt store mengder kobber i bakken etter at hele Norge i sin tid fikk fasttelefoni. Blir det en del av jordsmonnet nå, eller kan det brukes til noe fornuftig? Det er fortsatt mye liv igjen i telefonikabelen, konkluderer Odd Richard Valmot. Han drar oss som vanlig igjennom de ulike teknologiene, og forklarer hvordan ting fungerer.

Denne uka kjørte batteribussene rundt i Oslo, og vår egen Odd Richard Valmot var med på turen. Det gjorde inntrykk på både ham og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. – Denne bussen viser at batteribusser vil ha en stor fremtid. I Stavanger ser det ut som de har falt ned på trolleybussen, men jeg tror ikke det er behov for å ha med seg skjøteledningen langs hele bussruten, sa Solvik-Olsen på bussturen. I ukens podcast forteller Odd Richard Valmot mer om fordelene med batteribusser, der driftskostnadene bare er en tiendedel av dagens dieselbusser. Miljøgevinsten kommer i tillegg. Og kanskje vi nå også får innendørs bussholdeplasser?

– Veivakselen har fått for lite kred! Det fastslår våre to teknologer Odd Richard Valmot og Jan Moberg i ukens podcast. Veivakselen har kommet i skyggen av selve hjulet, men har like fullt hatt en enorm innvirkning i den teknologiske utviklingen og industrialiseringen. Temavalget var opprinnelig ment som en spøk, men blir selvsagt behandlet med det største alvor i podcasten vår. Odd Richard Valmot tar som vanlig lytteren langt tilbake i historien, før han drar linjene via industrialiseringen og helt fram til dagens teknologi. Men med el-bilen har kanskje veivakselen utspilt sin rolle i bilbransjen?

Norge skal få nytt system for togsignalering, men først skal det investeres 20 milliarder kroner de neste 14 årene. Odd Richard Valmot trekker linjene fra Samuel Morse i 1864 til morgendagens system for togsignalering i Norge - ERTMS nivå 2. Da må vel mange av signalproblemene løses?

Odd-Richard Valmot har vært på Mobile World Congress, og deler noen av trendene innen mobilteknologi i denne ukens podcast. Mest spennende er utviklingen av 5G, fremtidens mobilnett. Nå begynner teknologiene å modnes, og vi ser konturene av hva 5G i praksis vil innebære. – 5G er et lass med nye teknologier, fastslår Odd Richard Valmot. Vi får også høre litt om de nyeste mobiltelefonene, virtual reality og ikke minst aktuelle norske mobilteknologier.

Denne gangen har vi fått besøk av selveste Erik Tandberg, sivilingeniør og Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som i sin tid kommenterte månelandingen for NRK. Temaet er fortsatt romfart, nærmere bestemt Elon Musk og hans SpaceX. Hvordan skal menneskeheten bli et flerplanetsamfunn, sikret mot jordklodens undergang? Elon Musk og SpaceX har en plan for å bosette Mars, og nå gjelder det å få rakettene til å lande skikkelig. Dessuten: Hva var egentlig logisk feil i den oscarnominerte filmen The Martian?

Kunstig intelligens er på full fart inn i medisinsk instrumentering. Odd Richard Valmot har tidligere skrevet om Prediktor i Fredrikstad, som utvikler en blodsensor som kan være nyttig for 400 millioner mennesker. Han er svært imponert over hva de har fått til. Men dette er bare begynnelsen. En vanlig lege kan forholde seg til opptil 2000 lidelser. Men denne begrensningen finnes ikke hos roboter, som kan huske dem alle. Det vil kunne være en betydelig hjelp for å sette riktige diagnoser framover. Og hva om robotene også foretar operasjonene selv? Odd Richard Valmot er ikke i tvil: – Jeg vil helst bli operert av en robot om 20 år. Selvfølgelig vil jeg det, sier Valmot.

Det selges 10 ganger flere LP-platespillere enn CD-spillere for tida. Hvordan er vi kommet dit? Det kan jo umulig være bedre lydkvalitet, fastslår Jan Moberg og Odd Richard Valmot i denne episoden. Temaet er altså lyd, og vi får høre om utviklingen fra LP-plater via CD til SACD, DVD Audio, mp3 og Highres audio. Men hva er poenget med høyoppløst lyd hvis du likevel ikke kan høre forskjellen? Trenger du å kjøpe høyttalerkabler i hundretusen-kronersklassen, eller finnes det like gode alternativer på Biltema? Hva med strømkabelen til forsterkeren, må den være så dyr? Dette har våre verter klare svar på.

– I Norge, hvor nesten all strømmen er fornybar, vil alltid batteribilen være en bedre måte å utnytte strømmen på, sier Odd Richard Valmot i ukens podcast "Teknisk sett". Denne gangen handler det om hydrogenbilen, der Jan Moberg og Odd Richard Valmot diskuterer fordeler og ulemper med hydrogenbilen. Og ikke minst: Hvordan teknologien virker. For hydrogen er ikke nødvendigvis noe håpløst drivstoff for bil heller, skal vi få høre. Dessuten: Hvordan kan hydrogen brukes til å "frakte strøm" over store avstander?

Det er dårlige tider for dieselkjørerne. Volkswagen har jukset, bilene forurenser og nå snakker byene om å stenge for dieselbilene om vinteren. Men: Hvordan renser man en dieselmotor? Hva er løsningen på Volkswagen-skandalen? Og ikke minst: Hvordan kan fornybar diesel være redningen for dieselbilene? Jan Moberg og Odd Richard Valmot har noen interessante svar i denne ukens podcast.

8K er noe bullshit! Det mener i hvert fall Odd Richard Valmot i denne utgaven av Teknisk Sett. Her snakker vi om TV-teknologien, slik den har beveget seg fra digre PAL-bokser til 8K og HDR, med en rekke mellomstasjoner underveis. Og hvor mye båndbredde trenger du egentlig for å nyte godt av den nye teknologien?

Kampen er over, det er DAB+ som skal levere radio til det norske folk når FM-båndet slukker i 2017. Odd Richard Valmot og Jan Moberg har sett på hva dette innebærer, hvorfor vi bytter til DAB+, og litt om både frekvenser og den norske radiohistorien. Dessuten: Er det noen grunn til å vente med å kjøpe DAB-radio nå, og skal vi bare kaste den gamle radioen?

Er det på tide å bytte ut fossilbilen? Når alle bilene blir elektriske, burde vi satse på batterier eller hydrogen? Når kommer de selvkjørende bilene? Dette er noen av spørsmålene Odd Richard Valmot og Jan Moberg tar for seg i episode to av podcasten Teknisk sett.

Temaet i denne pilotsendingen er Internet of Things. Jan Moberg og Odd Richard Valmot diskuterer trendene og framtidsutsiktene.